Tangen og skatteparadiser

Lederen i Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen, sier at Nicolai Tangens bakgrunn fra forvaltermiljøet i London og selskapsorganisering i skatteparadiser som Cayman Islands og Jersey, «ikke er forenlig med jobben som sjef for Oljefondet.» Jacobsen mener at Oljefondet må finne en ny leder. Hun mener videre at det er «sjokkerende» at Norges Bank ikke synes dette er problematisk i det hele tatt.

Norges Bank-sjefen Øystein Olsen hører åpenbart ikke mye på Jacobsen, for han har internt i Norges Bank sendt ut en melding om at Tangen er rette mann (fortsatt). Han skriver at «i en sterk finalerunde var Tangen den beste kandidaten. Det er ikke en akademisk øvelse å styre 10.000 milliarder kroner investert globalt. Norges Bank Investment Management trenger en sterk leder med stor profesjonell autoritet på dette området. Tangen har disse kvalifikasjonene.» Og Tangen har «i stor grad vært villig til å være åpen overfor meg og ansettelseskomiteen i prosessen.»

Skatteparadiser er jo så mangt

Det mest overraskende her er at Olsen sier dette før representantskapet i Norges Bank har fått svar på sine spørsmål og behandlet dette.

Tangen er den rette mannen.

Men for Tax Justice Network handler alt om skatteparadiser, og de tåler åpenbart ikke ordet.

Vi har vel alle hørt historier om despoter, keisere, politikere, næringslivsfolk og idrettsfolk som har har hatt penger plassert i forskjellige skatteparadiser, for å skjule både inntekt og formue, men Jacobsen mangler helt gangsyn når hun sier at «hva nytter det å jobbe politisk mot dette når sentralbanksjefen , som en del av det offentlige Norge, kan være så på kollisjonskurs med offentligheten og det internasjonale samfunnets syn på skatteparadiser?»

Skatteparadiser er jo så mangt. Norge, for eksempel, er et skatteparadis for norske rederier. Null skatt! Et bevisst trekk fra Norges side for å lokke utenlandsk kapital til Norge og for å kunne holde en internasjonal skipsfart under norsk flagg.

Og hva med Sveits, Luxembourg og Nederland, for å nevne noen klare skatteparadiser til.

Eller Tine, Norges største på melk og og ost, som har etablert seg i skatteparadiset Irland.

Nicolai Tangen har åpenbart benyttet en selskapsstruktur som er helt vanlig for skatteytere med bopel i London, og hvor man forvalter penger for andre og man vil unngå dobbeltbeskatning. Tax Justice Network må gjerne arbeide for åpenhet i internasjonale selskaper, men hun må avstå fra å fremstille alle med eierselskaper i såkalte skatteparadiser som kriminelle, og det er temmelig opplagt at Nicolai Tangen ikke planlegger å omorganisere Oljefondet slik at det registreres på Cayman Islands, Jersey eller i Nederland.

Skatteparadiser (som i Norge) kan vært helt bra, det.

Men det er ikke bra at lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sier at «Nicolai Tangen må enten gå selv eller få sparken.» Et klarere brudd på Arbeidsmiljøloven har vi ikke sett.