Kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating har analysert hvor godt bankene vil takle store tap lik bankkrisen for snart 30 år siden.
Kristiansen har tatt for seg 24 sparebanker, åtte store, åtte mellomstore og åtte små, og kommet fremt til at flere av dem vil bryte pilar 2-kravet hvis nedturen blir like dyp som forrige gang:
– Selv om norske sparebanker har god lønnsomhet og kapitalisering, og er godt forberedt til å møte økte tap, vil noen banker risikere å bryte med dagens kapitalkrav, gitt tap på nivå med det norske sparebanker opplevde under det verste kriseåret i 1991.
Kristiansen har kommet frem til at de mest utsatte bankene er Sparebanken Sør, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Møre, SpareBank 1 SMN, Totens Sparebanken og SpareBank 1 Nordvest.
Men han legger også til:
– Dersom norske myndigheter fjerner kravet til motsyklisk buffer helt, vil bankene tåle ett år med tap på nivå med 1991.
Senket bankratingen
Kristiansen mener bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet kan gi en indikasjon på hvilke sektorer som er mer utsatt også denne gangen, selv om han mener sannsynligheten for en ny bankkrise er rimelig liten.
Han viser til at rentenivået på begynnelsen av 1990-tallet lå på et tosifret nivå, mens det i dag er svært lavt. I tillegg har en proaktiv regjering gitt betydelig med støtte til selskaper som har opplevd inntekttbortfall, samtidig som dagens støtteordningene til arbeidsledige er langt bedre.
– Likevel senket vi nylig vurderingen av den norske banksektoren til «a-» fra «a» på grunn av de økonomiske effektene av covid-19-pandemien, sier han.
Mye næringsbygg
Selv om dagens sparebanker har en klar overvekt av boliglån, er i snitt 33 prosent av utlånsboken til sparebankene Kristiansen har analysert til næringslivet.
Den klart største andelen av selskapslånene, 44 prosent, er til næringsbygg, som var en av sektorene som bidro mest til sparebanktapene forrige gang. Kristiansen tror det samme kan skje denne gangen, hvis krisen blir langvarig.
«På kort sikt er det imidlertid detaljhandel, hoteller og restauranter som har den høyeste risikoen, men utlånene til disse sektoren er relativt små, med et gjennomsnitt på 5 prosent av den samlede næringslivsporteføljen,» skriver Kristiansen.
Mellomstore bedre rustet
Da bankkrisen nådde toppen i 1991 var det bygg- og anleggsektoren som ga de største tapene for sparebankene. Nå har vi også en ny oljekrise under oppseiling, hvor flere av de større sparebanken har en del eksponering.
Kristiansen har i sin kriseanalyse anslått at sparebankenes tap vil bli på 3,2 prosent av de samlede utlånene det kommende året, mot 2,6 prosent i 1991. Grunnen til at utlånstapene blir prosentvis større denne gangen er den økte eksponeringen mot oljesektoren, hvor det anslås at hver tiende krone går tapt.
Det fører til at flere av de største sparebankene vil bryte pilar 2-kravet, mens ingen av de mellomstore bankene vil gjøre det.
«Det er verdt å merke seg at hvis den motsykliske bufferen fjernes, noe er sannsynlig i et så negativt scenario, vil ingen banker bryte pilar 2-kravene. Bankene vi har analysert er generelt godt kapitaliserte, og det kreves minst to år med slike utlånstap før vi nærmer oss en full bankkrise,» konkluderer Kristiansen.
