Alle visste det ville skje, men de nye regnskapsreglene er enda kraftigere enn de fleste hadde trodd. Fra inngangen av 2019 har bankene forholdt seg til et regelsett, IFRS9, som øker kravene til å justere opp tapsavsetninger før de faktiske tapene kommer.

Hele forretningsporteføljen deles her inn i tre faser, og gir en føring for hvor store tapsavsetninger banken må ta. DNBs totalvolum er her på 2.375 milliarder kroner, som inkluderer utlån og alle andre eksponeringer.

Nå rapporterer DNB om en kraftig økning og forflytning av lån til fase 2 og fase 3, såkalt migrasjon. Og det er særlig eksponeringen mot de oljerelaterte bedriftskundene som migrerer.

Til tross for at DNB blant annet har solgt eller videredistribuert lån på knappe 10 milliarder kroner fra fase 2-gruppen i første kvartal, øker fase 2 og 3 samlet med 110 milliarder kroner. Totalen for disse to gruppene er nå på knappe 250 milliarder, hvorav 39 milliarder ligger i fase 3.

Økningen er altså på 80 prosent.

– Vi sa det allerede i fjor høst at offshorenæringen, hvor vi inkluderer både supplysegmentene og riggindustrien, var sårbar. Markedene var ikke i balanse den gangen, og vi har nå skjøvet friskmeldingen av disse aktørene enda lenger ut i tid, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen.

Hun sier det skjedde noe dramatisk blant DNBs kunder da oljeprisen begynte å falle brått allerede i februar:

– Oljeprodusentene tok kraftig grep umiddelbart, og kuttet sine investeringer. Det medførte et aktivitetsfall som er utslagsgivende for våre offshorekunder, sier Braathen.

Stigende feber

I fase 1 av IFRS9 skal ska det ikke være muligheter for kredittap de neste 12 månedene. Så fort sannsynligheten for tap øker signifikant, skal kunden flyttes over i fase 2-kategorien i bankens bøker.

Braathen mener likevel at både fase 1 og 2 skal betraktes som friske kunder, til tross for at febertendensene er til stede i fase 2.

– Det er i fase 3 de tapsutsatte engasjementene ligger, og her har vi hatt gjennomganger av hver individuell kunde, sier Braathen.

I fase 3 utgjør nå olje- og offshorenæringene godt over 21 milliarder kroner, av de totale 39 milliardene. Og økningen er på hele 56 prosent siden nyttår. Finansdirektør Ottar Ertzeid bemerker at kronesvekkelsen bidrar til denne økningen.

Men mens de oljerelaterte fase 3-lånene øker med 56 prosent, øker de samlede oljelånene i de tre fasene samlet med kun 7 prosent. De friske oljelånene i fase 1 synker faktisk med drøyt 5 prosent og er nå på knappe 80 milliarder kroner.

DNB-ledelsen vil ikke svare på hvordan kronesvekkelsen påvirker fase 1-lånene.

– Vi har en meget konservativt bokføring når det kommer til olje- og offshoreporteføljen vår. Dagens priser er ikke representative for dette markedet over tid, etter vår mening. Vi må allikevel ta høyde for at det er stor usikkerhet, sier Braathen.

DNB soleklar tapsvinner

DNB la frem sine resultater for første kvartal på torsdag, og bankens tapsføring setter nye rekorder. For første kvartal ender utlånstapene på knappe 5,8 milliarder kroner. Banken opplyser at omkring 45 prosent av dette kommer fra olje-, gass- og offshoreindustriene.

Til sammenligning hadde Handelsbanken, som er jevnstor, samlede tap på kun 544 millioner svenske kroner i første kvartal. Tapsføringen speiler naturlignok bankenes ulike utlånsporteføljer.

SEB, som er tungt vektet mot bedriftene i sin virksomhet, hadde samlede utlån på 1,5 milliarder svenske kroner. Og Nordea, som er Nordens definitivt største bankkonsern, tok en tapsavsetning på 154 millioner euro.

DNB er altså en soleklar vinner når det kommer til tapsføringen i denne resultatsesongen, og overgikk også samtlige estimater fra analytikerne. Den mest pessimistiske analytikeren fryktet tap på 5 milliarder kroner.

Etter at oljeprisen falt alvorlig i 2014 kom etterhvert DNB-ledelsen opp med en guiding for fremtidige tapene, sa den gang at banken ville avskrive 18 milliarder kroner over tre år, henholdsvis 2016, 2017 og 2018. Riktignok ble aldri tapsføringen så stor den gangen, samlet ble den på litt under 10 milliarder kroner for 2016 og 2017, og banken kunne tilbakeføre litt av tapene allerede i 2018.

Nå vil ikke Braathen komme med en lignende tapsguiding:

– Vi guider ikke på tap denne gangen fordi det er veldig vanskelig å spå hvordan dette vil gå, sier Braathen.

Påvirker modellene?

DNB-ledelsen ble utfordret av analytikerne torsdag, deriblant Vegard Toverud i Pareto Securities, som lurte på om ledelsen hadde brukt skjønn for å overstyre modellene slik at tapene på knappe 5,8 milliarder kroner ble enda høyere enn de trengte å være.

– Jeg opplever at det er det de har gjort, og forsøkte å spørre DNB-ledelsen om hvor mye de hadde påvirket modellen, men de detaljene var de ikke villig til å dele dessverre, sier Toverud til Finansavisen.

Konserndirektør Ida Lerner, med ansvar for bankens risikostyring, erkjente langt på vei at modellene ikke er gode nok.

– Modellene klarer ikke å forutse denne krisens konsekvenser. Derfor har vi sett på de største aktørene i hver industri, samt at vi har tatt avskrivninger på segmentnivå, uttalte Lerner på presentasjonen.

Lerner uttalte også bankens tapsføring kan bli like stor i andre kvartal, som den ble i første kvartal.

– 5,8 milliarder kroner er en veldig stor kvartalsmessig avsetning. I 2009 satt banken til sammenlikning av totalt av 7,7 milliarder kroner for tap for hele året, men aldri så mye i ett kvartal, sier Toverud om DNBs tapsføring i første kvartal.

Han bemerker at denne tapsføringen er stor også relativt sett:

– Balansen var mindre i 2009, men selv sett i forhold til balansen var tapsføringen i 2009 lavere enn det den er nå. Nå har vi derimot en ny regnskapsstandard der mer av tapene forventningsvis skal tas tidligere.

Toverud mener DNBs tapsavsetninger skal ned i de neste kvartalene. Før offentliggjøringen av regnskapene torsdag, var hans tapsestimater på 13 milliarder kroner for hele 2020.

«Kun avsetninger»

Konsernsjef Braathen vil alltid kunne si:

– Dette er kun avsetninger, dette er ikke faktiske tap.

Det er likevel slik at DNBs overskudd for årets første tre måneder reduseres med 5,8 milliarder kroner. Frem til en eventuell tilbakeføring har avsetningen reelle konsekvenser bankens eiere.

– Regnskapet inneholder en sterk vekst på 18 prosent i inntektene våre, og en reduksjon av kostnadene på 10 prosent. Men det er også åpenbart preget av coronasituasjonen, oljeprisens fall og de reduserte investeringsnivåene i oljesektoren, sier Braathen.