Tangen eller en byråkrat?

Mens noen av oss venter på at Nicolai Tangen skal trekke seg fra toppjobben i NBIM (Oljefondet), hvor han faktisk er ansatt med tiltredelse i september, eller det blir hevdet at han er ulovlig eller hjemmelsstridig ansatt, lurer mange på hvem som kunne eller kan erstatte Tangen.

Førsteamanuensis Espen Sirnes ved Universitetet i Tromsø (UiT) har en klar mening om det. Han sier til Klassekampen at «en byråkrat fra Finansdepartementet eller Norges Bank, eller en akademiker med nødvendig profesjonell erfaring, ville alle vært bedre egnet enn Tangen.

Bandittstater er det altså ikke snakk om

Denne skråsikkerheten går sannsynligvis tilbake til den oppfatningen at alle flinke økonomer og byråkrater finnes innen det såkalte «jerntriangelet,» og triangelet består av Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyrå og Sosialøkonomisk institutt. I nyere tid er Sosialøkonomisk institutt erstattet med Norges Bank, men Norges Bank er jo en forlenget arm av Finansdepartementet.

Det er her amanuensisen vil finne en person som er bedre kvalifisert enn Nicolai Tangen.

Denne troen på byråkraten skyldes trolig at Sirnes ikke tror Oljefondet vil tjene noe som helst mer med en aktiv forvalting, og da kan man kanskje velge hvem som helst.

Han hevder at resultatet av den aktive forvaltningen i Oljefondet «ikke er målbart forskjellig fra et indeksfond,» og «da blir det feil å ansette en hedgefondforvalter som sjef.»

Denne Espen Sirnes i Tromsø går så langt som å si at «det er helt usannsynlig at Oljefondet skal slå markedet. Det er veldig tydelig at meravkastningen skyldes tilfeldigheter og flaks. De har vært heldig de siste sju åra vi har hatt regnskap for aktiv og passiv forvaltning, men det betyr ikke at strategien er lur.»

Det tror vi Oljefondsjef Yngve Slyngstad er uenig i.

Men har Sirnes rett, kan Norges Bank bare ansette byråsjef Peder Aas. Tangen kan reise tilbake til London.

På den politiske fronten er SVs Kari Elisabeth Kaski aktiv med å bli kvitt Tangen, og hennes syn er at «vi kan ikke ha en Oljefondsjef som har penger i skatteparadiser. Punktum.»

Det kjedelige for Kaski og likesinnede er at både Cayman Islands og Jersey, hvor Tangen er aktiv, er medlem av OECD Global Forum on Transparency and Exchange for Tax Purposes, og Jersey rangeres på samme nivå som Norge, mens Cayman Islands rangeres på samme nivå som Danmark og Tyskland.

Bandittstater er det altså ikke snakk om.

Men Kaski har et poeng når hun sier at «det viktigste er at det ikke er klart hvordan det skal skapes tilstrekkelig avstand mellom Tangens interesser og interessene til Oljefondet.»

Dette må det selvfølgelig ordnes opp i, og Norges Bank og Tangen arbeider på spreng med dette.

Fortsatt holder vi en knapp på Nicolai Tangen, og vi tror han vil banke Peder Aas ned i støvlene.

Tangens suksess så langt er like lite flaks som Oljefondets eventyrlige avkastning.