Som kreditor må man dokumentere insolvens, altså at den som skylder deg penger ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. 

Den som setter i gang en konkursprosess kalles konkursrekvirent, mens den man vil slå konkurs omtales som debitor eller skyldner.

Må dokumentere insolvens

Har man forsøkt å begjære utlegg, uten å få full dekning, skyldner har innført betalingsstans eller på annen vis har opplyst at man ikke kan betale forfalte pengekrav, kan man sende konkursbegjæring med en gang.

Om skyldneren bare har unnlatt å betale regningene sine etter forfall, uten å opplyse om at man ikke kan betale, må man sende et påkrav til skyldneren. 

I påkravet holder det å presisere kravets størrelse og at man krever betaling umiddelbart eller innen en frist. Om man velger å sette en frist, så er det normale én eller to uker.

Skriv også at om beløpet ikke betales, så vil man iverksette tiltak for å inndrive kravet. 

Man kan også gi fullmakt til et inkassofirma, en regnskapsfører eller advokat om å følge opp prosessen. De vet hvordan man går frem. 

Forkynn konkursvarselet

Går det fire uker etter at påkravet ble sendt, og saken fortsatt ikke er løst, kan du sende et konkursvarsel. Mottaker er det lokale stevnevitnet, ofte en namsmann, som sørger for å forkynne konkursvarselet til debitor. I varselet gis det nok en betalingsfrist, som er to uker etter forkynning. 

Er pengene fortsatt ikke betalt, er konkursvarsel neste etappe. 

Nå snur også bordet seg, slik at det er den som begjæres konkurs, som må bevise at man er solvent. 

Konkursbegjæringen skal inneholde en del formelle opplysninger og må sendes den lokale retten innen en viss periode etter at fristen i konkursvarslet løp ut. På Konkursrådets nettsider finner du mer nyttig informasjon.