Gull-Rolexen som slukket brønnbranner
Fra amerikanske astronatuer til toppen av Mount Everest. Her er historiene bak verdens mest ikoniske armbåndsur.


Når sveitsiske klokkemerker prøver å selge deg mekaniske duppeditter kan du vedde på at det gjøres med minst et snev av nostalgi. For mange klokker er det alt. Uansett om prislappen tilsvarer en enkel hårklipp på Gevir eller en hvit villa med båtplass på Bygdøy. Her er historiene om klokkene som var verktøy – og nå er mest brukt som statussymboler i fuktige kjellere.
Rolex Explorer
Du kan være sikker på at den første personen som besteg Mount Everest i 1953 hadde mer bruk for (og så kulere ut med) sin Rolex-klokke enn du noen sinne vil. Dette selv om du tror du er keeg på customlagde telemarkski i Wyller-bakken en bitrende januarsøndag. Sammen med sherpaen Tenzing Norgay klartet den britiske eventyreren Edmund Hillary opp til toppen av det 8.848 meter høye fjellet. På armen hadde han en Rolex, hvilket var ingen tilfeldighet.
Mannen bak merket, Hans Wilsdorf, var et markedsføringsgeni. Allerede siden 30-årene hadde Rolex testet ur for ekstrem kulde og store høyder. Samme året som Hillary og Norgay nådde toppen ga Rolex denne modellen navnet «Explorer», naturligvis for å kapitalisere litt ekstra på den strabasiøse ferden opp det nepalske fjellet. Uret produseres fortsatt i dag, dog noe modernisert, men hovedtrekkene er beholdt uendret i snart over nærmere 70 år.
Omega Speedmaster
Da NASA sendte menn i en stor rakett til månen og landet den 20. juli i 1969 var de alle utstyrt med en Omega Speedmaster stroppet rundt armen på romdrakten. Kronografen hadde bestått en rekke tester i årene før og var godkjent for de ekstreme påkjenningene urene kunne bli utsatt for på NASAs operasjoner.
Opprinnelig var imidlertid ikke Speedmasteren designet for spankulering på månen. Da modellene ble introdusert i 1957 tenkte Omega at den skulle være verktøy for racingførere og racingteam. Bezelen var utstyrt med en skala som gjorde at en kunne beregne hastighet (en såkalt tachymeterskala). Men da NASA utlyste et ønske om ur til deres astronauter tidligere på 60-tallet var det Omega som kom vinnende ut av konkurransen. Rolex stilte også med klokker, men vant ikke.
I dag produseres måneklokken fortsatt, i en tilnærmet identisk utgave. Og månelandingen har – ikke overraskende nok – vært merkets markedsføringsjoker nummer én i et halvt århundre. Blant samlere er Speedmaster en ekstremt populær klokke, da variasjonene er mange og Omega kontinuerlig har spylt ned fansen med spesialmodeller i begrensede opplag – en trend som ikke ser ut til å avta.
Rolex Day-Date
Du tenker kanskje ikke at en gull-Rolex kan ha endret verden? Å, joda. Rolex Day-Date ble introdusert tilbake i 1956 som et enda mer luksuriøst alternativ til den enklere modellen Datejust (som kun viste deg datoen, ikke både dag og dato). Modellen har siden vært et yndet statusobjekt fra alt fra diktatorer til folkevalgte. Men den aller kuleste personen til å ha brukt en slik er nok den legendariske brønndreperen Paul «Red» Adair.
Denne amerikaneren gjorde seg stor på slukke brønnbranner. Blant annet var det han som stod bak slukkingen under en utblåsning på Bravo-plattformen på Ekofiskfeltet i 1977. I en slik situasjon, som kan sidesettes med å gå inn i et brennende hus og gange faren med tusen, var Adairs valg av ur litt finurlig. Brønndreperen gikk ikke for en hardhauset Submariner. I stedet hadde han alltid på seg sin Day-Date i helgull – et ur du for det meste i dag ser på nattklubber akkompagnert av folk med sleik og hentesveis.
Rolex tenkte at dette var såpass kult at de gikk inn for å gjøre han til ambassadør for merket. Som en følge av det var fjeset og historien hans på en rekke Rolex-reklamer, hvor den sveitsiske produsenten skrøt av hvordan Adair slukket branner med deres klokke på armen.
Om du også er keen på å slukke noen branner på jobb er modellen fortsatt i salg.
Panerai Radiomir
Panerai er praktisk talt den aller første profesjonelle dykkerklokken. Solgt av den italienske sjappa Panerai, bygget (i hovedsak) av Rolex i Sveits og brukt av italienske krigsdykkere. Dette var allerede på 30-tallet, fortsatte under andre verdenskrig (hvor urene også dukket opp på tyske marinesoldaters armer) og pågikk helt frem til 70-tallet. Panerai hadde patentert den selvlysende skiven, fullstappet av radium, mens Rolex leverte den vanntette urkassen og urverket.
For Panerai er den store størrelsen og den puteformede kassen svært karakteristisk. Da den moderne inkarnasjonen av merket, nå eid av luksuskonglomeratet Richemont, så offentlighetens lys på slutten av 90-tallet steg populariteten raskt. Blant andre Hollywood-stjernen Sylvester Stallone var tidlig ute med å assosieres med kommersielle Panerai. Og det er jo ikke til å kimse av.
Uavhengig av Stallone-assosiasjoner går tidlige utgaver av Panerais dykkerklokker fra 30- til 60-tallet for store summer på auksjonsmarkedet.





