Danske Bank tror første renteheving kan komme i 2022. Det tror ikke Norges Bank, som venter BNP-fall på over 5 prosent i år og negativt produksjonsgap i årevis.
Nedgangen i norsk økonomi er dyp i andre kvartal. men fallet varer ikke lenge herfra, ifølge Norges Banks oppdaterte prognoser. Samtidig understreker sentralbanksjef Øystein Olsen at usikkerheten i prognosene ikke bare er uvanlig stor, men også ekstrem stor.
Langvarig tap
– Betyr krisen at potensielt BNP og trendveksten svekkes?
– Ja. Kapasitetsutnyttelsen har falt kraftig. Den kommer tilbake, men også kapasiteten har gått ned, sier Olsen til Finansavisen.
– Sysselsettingsfrekvensen har falt kraftig, og kommer ikke helt tilbake til starten i vår prognoseperiode. Det er vanskelig å snakke om varige effekter, men i løpet av vår prognoseperiode, så blir det et tap av produksjonskapasitet også.
– Det har vi ikke sett etter andre verdenskrig, sier Øystein Olsen om fallet på 5 prosent.
«Vi legger til grunn at nedgangen i norsk økonomi stanser i løpet av våren, og ser for oss at aktiviteten tar seg forsiktig opp fremover. Samlet anslår vi at BNP for Fastlands-Norge i andre kvartal i år vil være om lag 9 prosent lavere enn i fjerde kvartal 2019,» skriver Norges Bank i sine oppdaterte prognoser.
«Etter vekst gjennom andre halvår venter vi at BNP for Fastlands-Norge i 2020 blir om lag 5 prosent lavere enn i 2019. Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne et kraftigere økonomisk tilbakeslag i Norge i fredstid.»
Risikoen for langvarige konsekvenser tilsier at pengepolitikken må være svært ekspansiv, ifølge sentralbanken.
Danske Bank venter normalisering i 2022
Norge Banks anslag indikerer et fall i fastlands-BNP på 5,2 prosent i år og en økning på 3 prosent neste år. Dette er godt på linje med konsensusanslagene for tiden, tror sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Markets.
At Norges Bank ikke ser for seg ytterligere kutt, selv om sentralbanken ikke vil utelukke noe, innebærer at ansvaret for ytterligere stimulanser flyttes til finanspolitikken, mener han.
«Vi tror dette betyr at renten blir liggende uendret inntil aktivitetsnivået tar seg opp tilstrekkelig til at kapasitetsutnyttelsen igjen normaliseres. Basert på våre egne anslag tror vi fortsatt det vil skje i alle fall i løpet av 2022,» skriver Jullum i en oppdatering etter rentekuttet.
Norges Bank venter derimot at produksjonsgapet – avviket mellom faktisk BNP-vekst og potensiell BNP-vekst – er negativt med nær 1 prosent ved utgangen av 2023, så langt prognoseperioden varer. Sentralbanken legger derfor opp til nullrente i alle fall ut 2023, ifølge den oppdaterte rentebanen.
| Norges Bank-anslag for anslått produksjonsgap og underliggende inflasjon i mars og nå |
| Produksjonsgap i marsrapporten | Produksjonsgap i mai | Inflasjon i marsrapporten | Inflasjon i mai | |
| 31.03.2020 | 0,12 | -1,30 | 2,40 | 2,39 |
| 30.06.2020 | -0,40 | -7,01 | 2,30 | 2,16 |
| 30.09.2020 | -0,67 | -6,99 | 2,42 | 2,56 |
| 31.12.2020 | -0,73 | -5,50 | 2,60 | 2,94 |
| 31.03.2021 | -0,75 | -4,59 | 2,04 | 2,55 |
| 30.06.2021 | -0,67 | -3,84 | 2,27 | 2,98 |
| 30.09.2021 | -0,53 | -3,22 | 2,32 | 2,90 |
| 31.12.2021 | -0,33 | -2,69 | 2,34 | 2,61 |
| 31.03.2022 | -0,17 | -2,29 | 2,34 | 2,39 |
| 30.06.2022 | -0,04 | -1,94 | 2,30 | 2,18 |
| 30.09.2022 | 0,05 | -1,63 | 2,24 | 2,00 |
| 31.12.2022 | 0,11 | -1,34 | 2,17 | 1,86 |
| 31.03.2023 | 0,14 | -1,16 | 2,09 | 1,75 |
| 30.06.2023 | 0,14 | -1,03 | 2,01 | 1,68 |
| 30.09.2023 | 0,13 | -0,95 | 1,92 | 1,62 |
| 31.12.2023 | 0,09 | -0,91 | 1,84 | 1,60 |
| Underliggende inflasjon: KPI-JAE. Produksjonsgap er prosentavvik mellom BNP-vekst og potensiell BNP-vekst i Fastlands-Norge. | ||||
| Kilde: Pengepolitisk rapport 2020/1 (mars) og Norges Banks anslag 7. mai. |