Fra første kvartal i fjor har SpareBank 1 SR-Bank og Sparebanken Vest økt sin rentenetto med med 15–16 prosent, viser de ferske kvartalsrapportene. Selv om de begge har hatt utlånsvekst, er marginforbedringen med på å dra opp den nominelle rentenettoen.
Og marginen holdt seg på nivå med det den var i fjerde kvartal i fjor. I løpet av mars og april har rentebildet kjapt endret seg til det negative og så til det positive igjen. I mars ble mulighetene for fortsatt høy renteinntjening kraftig svekket, da boligrentene ble kuttet både én og to ganger av bankene etter Norges Banks coronainitierte rentekutt. Som vanlig hang bankenes innlånskostnad igjen, og la press på marginen, men så kom fallet i Nibor-renten.
De to store vestlandsbankene la torsdag frem sine kvartalstall i timene før offentliggjøringen av Norges Banks nullrente, og da uttalte SR-Bank-ledelsen på en videooverført presentasjon:
– Vi skal gjøre det vi kan for å opprettholde rentemarginen. Nibor-fallet har bedret utlånsrenten, men gitt litt mer press på innskuddsmarginen vår.
Lave innlånskostnader
Da konsernsjef Arne Austreid ble intervjuet at Finansavisen senere på dagen, var imidlertid sentralbankens avgjørelse kjent, og da var han mer tilbakeholden om bankens renteutsikter:
– Vi kan ikke kommentere hva vi skal gjøre med vår utlånsrente, og vi kan ikke spekulere i hva vår rentemargin blir i andre kvartal. Den vil blant annet avhenge av vår fundingkostnad, sier Austreid.
Innlånskostnaden er imidlertid lav, og vil falle ytterligere (se egen artikkel om Norges Banks forventninger til Nibor-utviklingen på forrige side). Onsdag denne uken ble den notert til 0,43 prosent, et nivå den aldri har vært på tidligere.
Ettersom bankenes innlånskostnad er nært knyttet til denne Nibor-renten, kunne bankenes margin i boliglånsproduktet bli enda bedre. Boligkredittselskapene, bankenes datterselskaper som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, betaler ekstremt lave rentepåslag. Og boliglån utgjør henholdsvis 60 og 74 prosent av totalporteføljen i SR-Bank og Sparebanken Vest.
SR-Boligkreditts forrige norske OMF ble eksempelvis utstedt i januar i fjor, og på innlånet på 5 milliarder kroner er rentepåslaget på kun 0,29 prosentpoeng. I løpet av det seneste året har boligkredittselskapet utstedt to obligasjoner i euro. Her er den negative europeiske referanserenten gjeldende, og rentepåslaget på 1,25 prosentpoeng.
Venter hard konkurranse
– Bankene holder nå en liten fest med boliglånene sine, men de skvises samtidig på innskuddssiden. Og jeg er redd for at vi ser konturen av en økt konkurranse blant bankene på boliglån, kommenterer analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier.
Gjerland tar utgangspunkt i de danske og svenske forholdene, og legger til grunn at noen av bankene i Norge er tvunget til å opprettholde innskuddsrenten fordi det kan være deres eneste fundingkilde.
– Og da vil vi se at det blir et hardt race lenger ned i veien her. Vi kan anta at Nibor-renten faller ytterligere ned til 0,3 prosent og bankene ønsker noe margin over sine innlånskostnader, sier Gjerland, og fortsetter:
– Da tror jeg at vi mot slutten av året vil se at de beste kundene i bankene har en boliglånsrente ned mot 1,0 prosent, og at de dårligste eller bevisstløse kundene blir liggende på 1,5 prosent og over, sier Gjerland.
Slo til på få timer
Allerede torsdag ettermiddag kom det første boligrentekuttet fra Sparebanken Vest.
– I forkant av at vi kuttet boliglånsrenten første gang i år antok vi at det ville ha en negativ effekt på 125 millioner kroner. Hovedgrunnen til det var at vi opplever en forsinkelseseffekt fra våre rentekutt overfor kundene til vi ser den samme effekten fra de reduserte styringsrentene i våre egne innlånskostnader, sier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.
– Nå ble ikke effekten så ille som 125 millioner kroner på grunn av det kraftige Nibor-fallet, legger Kjerpeseth til.
Med sitt nye rentetilbud torsdag er hans beste boliglånsrente på 1,59 prosent.
– Vi vil følge markedsrentene nøye, og har lovet å gjøre endringer raskt når Norges Bank gjør sine kutt. Vi tror konkurransen i personmarkedet vil tilta, da volumøkningen i markedet er begrenset, sier Kjerpeseth.
Han mener det er logisk at marginene opprettholdes i bedriftssegmentet, der risikoen er på vei opp.
