26. februar 2015 skrev fire riggselskaper, inkludert Seadrill og Transocean, ned verdier for 5,7 milliarder dollar. Det tilsvarer 60 milliarder kroner med dagens valutakurs.
Den gangen døpte analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier dagen «The Impairment Day».
Siden nedturen startet i 2014 hadde riggselskapene på det tidspunktet skrevet ned verdier for 13 milliarder dollar – 130 milliarder kroner – en sum Daul omtalte som «ufattelig».
Fem år senere er ikke betegnelsen «ufattelig» lenger dekkende for størrelsen på de akkumulerte nedskrivningene.
Etter at fire riggselskaper har varslet nedskrivninger på ytterligere 4,9 milliarder dollar bare den seneste uken, er totalen siden 2014 kommet opp i astronomiske 60 milliarder dollar. Omregnet til kroner blir det godt over 600 milliarder.
Få kreditorer
Oppsvinget i riggmarkedet ble aldri like sterkt som ventet. Med et nytt ras i oljeprisen og en global viruspandemi, er det nå blitt helt mørkt for gjeldstyngede riggselskaper.
Analytikerne venter en tsunami av restruktureringer der mesteparten av gjelden vil omgjort til egenkapital. Hvis kreditorene går med på det, vel å merke.
De 14 største børsnoterte riggselskapene har en samlet rentebærende gjeld på hele 37 milliarder dollar, ifølge ABG. Av dette er rundt 25 milliarder obligasjonsgjeld.
Ifølge Lukas Daul er det meste av obligasjonsgjelden trolig eid av relativt få aktører, hovedsakelig amerikanske hedgefond.
Ingen restruktureringsgaranti
At det er de samme aktørene som eier mye av gjelden i alle selskapene, kan potensielt bli et problem for dem som er sent ute med å restrukturere balansene sine.
– Om du eier gjeld, føler du kanskje at det er greit å konvertere gjeld til egenkapital i ett selskap. Men hvis du skal gjøre det i fire-fem selskaper, har du plutselig masse aksjeposter som du i utgangspunktet ikke ville ha, sier Daul.
Analytikeren tror derfor noen kreditorer ikke vil gå med på å konvertere gjeld fordi egenkapitalen de får igjen vil bli brent opp uansett, slik markedet ser ut nå.
Dermed risikerer enkelte selskaper å bli likvidert med det resultat at de beste eiendelene overtas av større selskaper som er blitt kvitt gjelden. Kreditorene bestemmer altså hvilke selskaper som overlever.
– Det er ikke gitt at alle får restrukturert. Det blir opp til kreditorene hvem det blir. Nå er det alvor, sier Daul.
Skraper moderne rigger
Noe som reflekterer alvoret, er at riggselskapene ikke bare vil skrape flere rigger. De har også begynt å kvitte seg med nyere enheter, ikke bare de eldste.
Valaris varslet i forrige uke at selskapet vil skrote syv flyterigger, hvorav tre boreskip som i gjennomsnitt er ti år gamle, samt fire halvt nedsenkbare borerigger som er 11 år i snitt.
– Det viser at det biter virkelig. Snittalderen på riggene som er blitt skrotet siden 2014, ligger trolig nærmere 30 år, sier Daul.
– Enten har riggene vært ute lenge og det vil koste masse å få dem tilbake, eller så ser man at de ikke har noen fremtid i en verden med færre rigger i arbeid. Da er det ikke vits å brenne penger på dem.
