Etter en serie med elendige ukentlige tall for nye amerikanere på ledighetstrygd var det fredag duket for et episk fall i USA-sysselsettingen for april. Fallet på 20,5 millioner var faktisk halvannen million bedre enn hva rundspørringen til Bloomberg hadde tydet på.
– En av de store usikkerhetene er hvor raskt etterspørselen kommer tilbake. Innkjøpssjefsindekser vil vise raskt omslag. Men det er ikke gitt at etterspørselen kommer raskt tilbake, sier sjeføkonom Stein Bruun i Arctic Securities.
– Dette er tall å fortelle barnebarna om, sier han om nedgangen i sysselsettingen på over 20 millioner i april.
I mars sank sysselsettingen utenom landbruket i USA med 870.000 (revidert fra opprinnelig oppgitte 701.000). Det var det første månedlige fallet siden 2010.
– Hvordan det er i forhold til forventningene, er sekundært. Og at tallet ville være stort visste vi jo. Spørsmålet er hvordan vi kommer tilbake igjen, sier Øystein Børsum, sjeføkonom i Swedbank.
– Det er mer et spørsmål om virus og helse, og om hvor mange delstater som åpner raskt igjen. Jeg tror det vil ta flere år før USA er tilbake der landet var, men nærmere to år enn fem år.
Satser på at det snur
Markedet legger nå til grunn at innkjøpssjefsindeksene traff bunnen i april og at harde produksjonsdata vil gjøre det i mai og juni, ifølge Bruun.
Arbeidsledigheten i USA ble målt til 14,7 prosent i april. Men ytterligere 5 prosentpoeng sier at de er ansatt, men ikke på jobb, påpeker Børsum. Lønnsveksten gjorde et hopp til 7,9 prosent mot ventet 3,3 prosent, men det kan forklares med en teknikalitet: De fleste som mister jobben, er lavtlønte i serviceyrker, og dermed stiger snittlønnen for dem som er i jobb sammenlignet med dem som var i jobb før.
Priser inn oppsving
Det amerikanske aksjemarkedet hadde i slutten av april steget 31 prosent fra bunnen i mars. Hovedindeksen ved Oslo Børs var fredag ettermiddag opp 1,5 prosent, og USA-indeksen åpnet opp.
– Aksjemarkedet priser etter alt å dømme inn at 2021 skal bli ganske så bra. Det er priset inn et kraftig oppsving i inntjeningen neste år. Henger det på grep? Egentlig ikke, sier Børsum.
– Jeg tror ikke økonomien skal bli normal neste år. Det er mer optimisme priset inn for neste år enn hva makroøkonomien gir uttrykk for. Når vi får et så stort sjokk, vil det være rart om vi ikke får negative sekundæreffekter.
Det avgjørende er hvordan bedriftene tilpasser seg, og hvordan husholdningene tilpasser seg det igjen, mener Børsum: Hvis bedriftene ikke ansetter igjen for å møte en stigning i etterspørselen, og forbrukerne tilpasser seg det ved å holde igjen i forbruket, vil det ta enda lengre tid før økonomien normaliseres.
Bruun vil ikke være skråsikker
Kongressens budsjettkontor venter tosifret arbeidsledighet også neste år. Stein Bruun i Arctic vil ikke være så sikker på det, selv om det ser mørkt ut nå.
– Mange rykker ut og er skråsikre. Da pleier jeg å fortelle om den tyske finansministeren som 25. september 2008, ti dager etter konkursen i Lehman, sa at USA var ferdig som finansielt sentrum, sier Bruun.
