Under finanskrisen kom finansminister Kristin Halvorsen (SV) med oppfordringen «shop så det svir» til landets innbyggere. «Psykologien har alt å si for hvor hardt dette rammer», var vurderingen.

Også nå er psykologien viktig, men den store faktoren er, selvsagt, hvordan virusforløpet blir i Norge og verden. Det hjelper ikke med all verdens solidarisk shopping eller statlige støtteordninger, hvis smittespredningen tar seg opp igjen.

Tirsdag legger dagens finansminister, Jan Tore Sanner (H), frem årets reviderte nasjonalbudsjett. Han vil ta i så det svir. Trolig vil dokumentene tyde på at oljepengebruken passerer 600 milliarder kroner. Kanskje blir den faktiske regningen noe lavere. Så langt ser det for eksempel ut til at de månedlige utgiftene til kontantstøtten for dekning av bedriftenes faste kostnader blir veldig mye lavere enn ventet.

Sulten på nye «krisetiltak» er ikke mettet. Virke er blant organisasjonene som mener å ha fått godt gjennomslag så langt. I helgen kom en ny ønskeliste. Den inneholder mye rart. I tillegg til at bedriftene allerede får dekket deler av sine faste utgifter, og kan sende hele regningen ved permitteringer til staten, vil Virke at kontantstøtten også skal dekke lønnskostnader, og at permitterte må få jobbe mens de mottar dagpenger. På toppen av dette vil Virke ha redusert arbeidsgiveravgiften i sommer, skattefradrag for tjenester i hjemmet, halv skatt i en måned og tiltaksfond for oppussing av offentlig hjem.

Etter tidenes sterkeste måneder for byggevare- og hjemindustrien i mars, april og mai, er det vanskelig å se at det først og fremst er markedet for oppussing som trenger stimulans.

Da er det litt lettere å se fornuften i NHO-utspillet om at restaurantene må få samme lave momssats som takeaway eller matkjøp i butikk. Lavere moms for en hel, svært konkursutsatt, bransje lyder som et mer generelt virkemiddel, selv om det først og fremst illustrerer de taktiske problemene differensiert moms medfører. NHO-forslaget er også, selvsagt, en gjenganger som kommer omtrent hvert år, corona eller ikke. 

Vi vet allerede at konsumentene «tar en for laget», og er i ferd med å normalisere forbruket. Skal vi dømme ut fra DNB-kundenes kortbruk, er konsumet nå kanskje 5-7 prosent lavere enn på samme tid i fjor (mye av konsumet i mars og april er tapt for godt, men resten av året kan bli mer normalt enn vi trodde for et par måneder siden). Selv om kjerneinflasjonen stiger uventet raskt etter vårens kronesvekkelse, er samlet inflasjon fortsatt svært lav, og bidrar fortsatt til grei kjøpekraftsvekst. De eneste konsumbransjene det fortsatt er beksvart for er reiseliv og restauranter/kultur/idrett.

Etter Norges Banks rentekutt til null prosent i forrige uke, har de fleste banker svart uvanlig kjapt med varsler om lavere lånerente. Dette betyr mye for etterspørselen, og vil trolig dempe boligprisfallet de fleste tror vi vil se i år og neste år.

I mellomtiden synker norske ledighetstall, og gjenåpningen går sin gang. Det er dermed mulig at vi slipper unna med det milde scenarioet Norges Bank presenterte i forrige uke. For at det skal skje, må vi slippe uheldige virusoverraskelser. Dessuten krever det at vi shopper så det svir, at bankene gjennomfører sine varslede rentereduksjoner og at Stortinget og regjeringen ser på 2020 som et ekstremt unntaksår, hvor det ikke oppfattes som et nederlag at oljepengebruken øker kraftig. Det krever derimot neppe at utvalgte nisjer får gjennomslag for nye særtiltak.