Saken oppdateres

Regjeringen fremmer forslag om flere mindre skatteendringer i Revidert nasjonalbudsjett (RNB).

Fra før har regjeringen senket arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng, som anslås å koste staten 8 milliarder kroner.

Nå kommer også startavskrivning for maskiner etc på 10 prosentpoeng til 30 prosent. Dette vil slå ut med 200 millioner kroner i år og 1,2 milliarder kroner i helårseffekt.

Derimot avviser regjeringen forslaget om nye skattefradrag for skip i tonnasjeskatteordningen på grunn av EØS-avtalens begrensninger.

Opsjonsskatt

Regjeringen vil utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper. Kravet om at ansatte må ha vært i bedriften etter 1. januar 2018 oppheves, noe som kan fordoble antall personer som omfattes.

Taket heves også ved at bedrifter nå inkluderes opp til 25 ansatte og en omsetning på 25 millioner kroner. Disse tiltakene vil ha en helårseffekt på 690 millioner kroner.

Regjeringen fjerner full elavgift for datasentre.

Det virkelig store skatteforslaget er allerede kjent, endringen i avskrivingsreglene for oljebransjen. Dette ventes å gi et provenytap på knappe 30 milliarder kroner i år.

Utenom denne endringen i oljeskattene, gir tidligere endringer og skatteforslagene i RNB et provenytap på 13,7 milliarder kroner i år, eller en helårsvirkning på 18 milliarder kroner.

Totalt er det utsatt skatter for 130 milliarder kroner, i tillegg til de nye 30 milliardene til oljesektoren.

Mest optimistisk

Etter en rekke lekkasjer, kom regjeringen klokken 10.45 med hele revidert nasjonalbudsjett.

Hovedbildet er fortsatt at Finansdepartementet og regjeringen tror på et mindre fall i BNP enn hva andre prognosemakere har kommet med. 

Regjeringen skriver i RNB at det særlig var frem til 26. april at smitteverntiltakene bremset veksten. Hele svekkelsen i det oljekorrigerte budsjettet, 239 milliarder kroner, kan tilskrives corona, mener regjeringen. 

Revidert nasjonalbudsjett gir en budsjettimpuls på 5,1 prosent. Med andre ord: Uten de finanspolitiske tiltakene ville fastlands-BNP falt med over 9 prosent i år.

Regjeringen mener at særlig anslaget for fallet i skatteinntekter, 133 milliarder kroner, er usikkert, men også hvor mye som vil bli brukt av garantirammer og låneordninger.

Nye tiltak snart

I slutten av mai kommer neste liste med tiltak for å bøte på coronaproblemene. Denne vil bli behandlet i Stortinget sammen med RNB.

Tirsdag kom også detaljene i endringen i oljeskattene, og disse vil bli vedtatt før RNB.

Ifølge Finansdepartementet, falt aktiviteten med 14 prosent i mars. Fra bunnen har 100.000 kommet seg ut av ledighet og tilbake i jobb.

Svak oljeopptur

Oljeprisen ventes å stige til 50 dollar fatet innen 2025, men årets gjennomsnitt blir trolig så lavt som 33 dollar, tror departementet.

Samlet underskudd på statsbudsjettet og i Oljefondet er snudd fra pluss 8 til minus 4 prosent av fastlands-BNP, 124 milliarder kroner. Dette skyldes både de ekstra utgiftene og den store svikten i oljeinntektene.  

Oljeinntektene svikter av tre grunner: Oljeprisfallet, Norges produksjonsbegrensning og de nye oljeskattereglene. Det betyr at statens oljeinntekter faller fra 283 til 126 milliarder kroner, ned 55 prosent. 

Etter et fall på 4 prosent i år, tror Finansdepartementet på 4-7 prosent vekst i fastlands-BNP neste år.

«Vi ser det som sannsynlig at den registrerte ledigheten kan komme under 4 pst. av arbeidsstyrken i løpet av et halvt til ett år», skriver departementet.

Resultatet av den massive oljepengebruken, som er fordoblet fra opprinnelige planer, er blant annet at statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst nå er på over 12 prosent.