Finansminister Jan Tore Sanner (H) er mindre pessimistisk enn de fleste andre, og tror Norge er nesten tilbake på sporet allerede neste år.

I revidert nasjonalbudsjett (RNB) legger Finansdepartementet til grunn at fastlands-BNP faller med 4,0 prosent i år. Det er klart mindre enn anslagene fra SSB, Norges Bank, DNB Markets, IMF og alle andre kjente prognoser fra den siste måneden.

Prognosene er enda sterkere for 2021, der Finansdepartementet venter «mellom 4 og 7 prosent» vekst.

Gapet mellom banene Finansdepartementet og Norges Bank tror på vokser dermed til opptil 5 prosent nivåforskjell i fastlands-BNP ved utgangen av neste år.

– Noe mer optimistisk

Underveis har ledigheten sunket til 4 prosent i løpet av maksimalt ett år.

Sanner har ingen god forklaring på hvorfor han tror på en så mye sterkere vekst enn de andre prognosemakerne.

– Vi har noe mer optimistiske tall enn SSB og Norges Bank, men det illustrerer først og fremst usikkerhet om anslagene, sier Sanner til Finansavisen.

– I tallene vi presenterer er det inkludert tiltakene som regjeringen iverksetter, sier han.

I Norges Banks prognoser fra forrige uke lå det imidlertid til grunn en satsing temmelig nær den Sanner presenterte tirsdag. Det kom nemlig ikke mange nye og tunge anti-corona-satsinger.

Dobler, lover mer

Tvert imot overrasket budsjettet heller på nedsiden, ved at oljepengebruken «bare» blir fordoblet til 480 milliarder kroner. Anslagene lå i samme størrelsesorden bare få uker etter at coronatiltakene ble lansert på rekke og rad. 

– Det vil bli brukt enda mer oljepenger, nærmest lover Sanner.

Lengre frem er derimot Sanner mer pessimistisk og forsiktig enn han tidligere har vært. I RNB lekser Finansdepartementet opp hvordan coronakrisen potensielt kan svekke langsiktig verdiskapning, hvordan Oljefondet vil vokse saktere, både på grunn av økt oljepengebruk og fordi verden er rammet av perioder med aksjekursfall og oljeprisfall, og til hvordan handlingsrommet i finanspolitikken er blitt enda mindre.

– Må tilbake til 3 prosent

«Fall på verdens børser og i prisene på petroleum skaper usikkerhet om det fremtidige finansieringsbidraget fra pensjonsfondet», heter det imidlertid i RNB.

– Betyr det at vi, når vi er ferdig med denne krisen, bør senke handlingsregelen ytterligere fra dagens 3 prosent?

– Vi har redusert fra 4 til 3 prosent og i vår regjeringstid har vi ligget godt under handlingsregelen. Hadde vi fulgt handlingsregelen slavisk, så hadde vi brukt 233 milliarder kroner mer, sier Sanner.

– Jeg vil ikke nå varsle hvor grensen skal gå i fremtiden, men det er viktig at vi styrer oss tilbake til 3-prosentbanen. Når vi kommer dit, er ikke så lett å si, fordi usikkerheten er så stor her og internasjonalt.

– Du peker også på at vi «må være svært forsiktig med ytterligere svekkelse av statsfinansene». Er det et varsel om at vi, når vi er gjennom krisen, må glemme nye, store politikk- og skattereformer?

– Det er et tydelig signal om at det må prioriteres fremover. Selv før coronakrisen pekte jeg på at handlingsrommet blir mindre frem mot 2030. Det har ikke blitt noe større etter denne krisen, sier Sanner.

– Men hva det er rom for av nye satsinger, står på vår evne til å prioritere og i hvilken grad vi lykkes med å få sysselsettingen opp.

Den første reverseringen

I RNB øker oljepengebruken til 480 milliarder kroner. Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd vokser til drøyt 430 milliarder kroner, som tilsvarer 4,2 prosent av Oljefondet.

Allerede om to uker kommer neste pakke med coronaforslag. Disse vil både inkludere ordninger for bedrifter og andre som til nå ikke har fått statlig drahjelp, og de første planene om hvordan noen av ordningene skal avvikles.

– Ja, det blir begge deler, bekrefter Sanner.

– Da vi la frem de første tiltakene fikk vi kjeft fordi de ga incentiver til mindre aktivitet. Men det visste vi, og det var en villet politikk, fordi vi ønsket lavere aktivitet. Nå må vi bidra til mer aktivitet og til omstilling.

Fortsatt vil deler av aktiviteten bli holdt nede, varsler Sanner.

Utvider kontantstøtten

Et av de største tiltakene er den såkalte kontantstøtten for dekning av bedrifters faste utgifter. Den ble på forhånd anslått å koste 20 milliarder kroner hver måned. Til nå er søknader for 900 millioner kroner godkjent. Sanner vil likevel ikke være med på at nåløyet ble altfor trangt.

– Det viktigste var å komme raskt i gang. Senere har vi senket egenandelen. I neste runde kommer vi med en ordning for sesongbedriftene.