I november 2019 skrev Finansavisen om de to brødrene Uno og Egil Andersen som i det stille har utviklet og patentert en biogassreaktor som er både mer tid- og kostnadseffektiv enn andre løsninger på markedet.
Der andre gassanlegg bruker mellom 40 og 60 dager på å omdanne bioavfall til metangass, tar prosessen til brødrene Andersen og deres selskap Antec Biogas, bare fem til syv dager.
Hemmelighetene bak den effektive prosessen ligger i konstruksjonen av reaktoren og en cocktail av enzymer som tilsettes bioavfallet.
–Min bror har på et vis gjenskapt prosessene som skjer i de fire magene til en ku. Reaktoren er som en mekanisk ku, sier Egil Andersen.
Rammeavtale verdt 45 mill.
Mens broren Uno er biologen som tar seg av utviklingen av produktet, er Egil økonomen som skal selge det. Og i år løsner det endelig, etter utallige møter med mulige partnere som har nølt med å si ja.
I går var Egil Andersen i Stord og signerte selskapets største avtale til nå.
– Det finnes flere teknologier vi kunne valgt, men vi mener løsningen til Antec Biogas er den beste for oss, sier adm. direktør Jan Kåre Pedersen i Sunnhordland Naturgass.
Han kjøper nå fire reaktorer fra Antec til en verdi av 29 millioner kroner. Går alt etter planen kjøper han seks til, slik at total kontraktsum blir 45 millioner.
Anlegget til Sunnhordland Naturgass skal bygges vegg-i-vegg med Kværners verft på Stord. Sunnhordland Naturgass investerer 120 millioner kroner i anlegget. I tillegg bygger andre infrastruktur for 40 millioner, som biogasselskapet skal leie.
Protester og politianmeldelse
Senere denne måneden stikkes spadene i jorden for å bygge anlegget. Første fase av utbyggingen skal være klar til produksjonsstart like før jul neste år.
Men veien fra idé til bygging har tatt sin tid. Ingen er motstander av biogassanlegget som både skaper arbeidsplasser og løser et avfallsproblem, men lokaliseringen har flere vært skeptiske til.
Naboer er redde for luktproblemer og dårligere utsikt mot havet, noe som reduserer eiendomsverdien deres.
Miljøvernforbundet med Kurt Oddekalv i spissen har pekt på eksplosjonsfare. Han mener et slikt anlegg ikke må bygges så nær andre bedrifter og lokalbefolkningen på Stord.
Det toppet seg da kommunen ble politianmeldt for sin saksbehandling. Nå er alle klager behandlet, helt opp til departementsnivå og Pedersen og hans fire medaksjonærer har fått tommelen opp.
– Vi startet for snart tre år siden og har blitt halvannet år forsinket på grunn av protestene, noe som også har kostet oss et sted mellom fem og syv millioner kroner å håndtere, sier Pedersen.
Fra Bravida til biogass
Han startet som montør i gode gamle Televerket på 70-tallet og klatret i gradene.
Da Tormod Hermansen kom inn telekjempen på 90-tallet fikk Pedersen enda større lederoppgaver. Han ble direktør for installasjon, service og IT, som så ble skilt ut fra Telenor og fikk navnet Bravida.
Etter at han forlot telebransjen i 2003 med en omstridt, men lukrativ sluttpakke, har han jobbet som styremedlem og investert i en rekke bedrifter.
Nå er han største eier og kontrollerer 30 prosent av Sunnhordland Naturgass. Fire andre investorer deler resten av aksjene.
Reaktoren er som en mekanisk ku Egil Andersen, Antec Biogas
– Hva skal energien dere produserer brukes til?
– Med full kapasitet vil reaktorene til Antec Biogas årlig omdanne 55.000 tonn avfall fra landbruket og fiskerinæringen her på Stord til 60 GWh energi. En fjerdedel brukes til oppvarming av hus og bedrifter i kommunen, mens resten blir drivstoff for busser, lastebiler og båter, sier Pedersen.
– Naboer frykter vond lukt?
– De har ingenting å frykte. I motsetning til andre biogassanlegg, skjer nedbrytningsprosessen vår i lukkede reaktorer, sier Andersen.
Restavfallet man sitter igjen med etter at energien er frigjort og omdannet til gass, er biogjødsel som selges til landbruket.
– Det sprøytes ut på jordene, men i motsetning til hva man er vant med, så er vår gjødsel luktfritt, sier Andersen.
Planlegger flere anlegg
For Sunnhordland Naturgass er anlegget på Stord det første av flere man drømmer om å bygge.
– Lykkes vi med dette prosjektet, ser vi for oss å bygge mellom syv og ti lignende anlegg andre steder i Norge, sier Pedersen.
Da må det reises mer kapital, enten fra ulike investorer som allerede har vist interesse for prosjektet på Stord, eller kanskje gjennom en børsnotering.
– Vi regner med å omsette for rundt 35 millioner kroner årlig på Stord når første fase er klar. Med flere anlegg får vi kostnadene ned, og vil vi kunne levere svært hyggelige marginer, sier Pedersen.
