Den verste krisen siden…

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, SB1 Markets Foto: Lise Åserud

Jeg innledet min forrige lørdagskommentar 15. februar med: «Inntil utbruddet av coronaviruset i Kina for en måned siden var det mange tegn på bedring i global konjunktur». Samtidig skrev jeg «Men corona må bli en fryktelig pandemi før den klarer å sette langvarige spor etter seg i verdensøkonomi og markeder». Jeg trodde vi var på vei mot en lavkonjunktur av helt normale årsaker, men mine siste ord var at vi «trolig kan puste lettet ut nå, i hvert fall inntil solen snur. Om vi samtidig slipper å ta på oss munnbind». Forbeholdet viste seg nødvendig.

Vi har i vår tid ikke sett maken til det brå fallet som vi og de fleste andre rike land har vært gjennom fra midten av mars. For Norge har nedgangen vært den verste siden 2. verdenskrig, depresjonen, Napoleonskrigene eller noe slikt.

Dybde og varighet

For å vurdere de økonomiske konsekvensene av en krise, er det ikke nok å se på hvor dypt økonomien faller, men også hvor lenge den blir liggende nede og hvordan den kommer seg opp igjen. Det samlede tapet av inntekter eller sysselsetting bestemmes av alle de tre komponentene. Det er de samlede tapene under nedturen, ikke størrelsen på det første fallet, som skaper de største utfordringene.

Vi slipper opp reguleringer nå, men viruset kan sette nye grenser, og vår adferd og markeder kan gjøre det samme, lenge. Våre institusjoner kan svikte. Vi vet derfor ikke hvor stort det samlet økonomiske tapet blir.

Raskt ned, men så...

Norges Banks en uke gamle anslag er i nærheten av konsensus blant spåmenn og -koner. Vi får et bratt fall i samlet produksjonen på nær 10 prosent fra 4. kvartal i fjor til 2. kvartal i år. Så kommer etterspørsel og produksjon gradvis tilbake, men få tror vi kommer tilbake til den gamle vekstbanen, selv ikke etter mange år.

Norges Bank anslår et samlet negativt produksjonsgap på 11,5 prosent av ett års BNP frem til 2023 – og vi kan runde opp til vel 12 prosent for 2020-24, altså med 2,5 prosent i gjennomsnitt.

Bankkrisen trolig verre

Er det mye? Under og etter bolig- og bankkrisen på slutten av 80-tallet ble det samlede produksjonsgapet på hele 24 prosent, fordelt over åtte år og sysselsettingsgapet var omtrent like stort. Bankkrisen var en stor krise.

Under finanskrisen i 2008- 2010 ble ikke det samlede produksjonstapet teknisk sett så stort – bare noen få prosent - fordi norsk økonomi ikke falt særlig langt under normal kapasitetsutnytting. Ledigheten steg kun marginalt.

Faktisk var produksjonstapet etter IT-smellen tidlig på 2000-tallet nesten like stort som Norges Bank nå venter for coronakrisen. Og går vi tilbake starten på 70-tallet var nedgangen langt større!

Mindre forventningsfall

Vi kan alternativt beregne inntektstapet i forhold til forventingene mange hadde før nedturene startet. Fordi oppgangen før bankrisen hadde vært bratt, anslår vi tapet vs disse urealistisk høye vekstforventingene over de fem første årene av nedturen til 60 prosent av ett års BNP! Vekstforventningene før coronakrisen var moderate fordi veksten har vært moderat de siste årene. Med Norges Banks vekstanslag får vi et tap på 22 prosent av ett års BNP de neste 5 årene, altså 1/3 av skuffelsen under bankkrisen!

Forbrukere, bedrifter og banker må selvsagt justere sine forventninger, men i gjennomsnitt ikke så dramatisk, selv om tapene i deler av reiselivet eller i luftfarten blir større. Nå er mange slått ut av den første skrekken, men bedres økonomien noe (og den gjør trolig det nå, NAV-ledigheten faller med minst 2 prosentpoeng pr måned), vil troen på fremtiden gradvis komme seg.

Poenget er ikke at det går spesielt bra de neste årene. Norges Bank legger med rette til grunn store kutt i investeringene i olje, fastlands-bedrifter og i boliger – langt mer enn viruset alene med rimelighet kan få skylden for. Selv om gjeld og boligpriser er (for) høye, ligger det ikke an til en skikkelig hard og lang krise, selv om starten nå er svært dyp. Om ikke verden rundt oss rakner helt. Eller viruset tar livet av oss, selvsagt. (Forbehold tas igjen).

Må snart reversere

Ekstreme budsjettgrep og Norges Banks kutt til vil bidra til å dra oss i gang. Det er likevel et tankekors at de ekstra statlige overføringene til privat sektor kommer opp i 7 prosent av BNP for å kompensere for et fall i nominelt Fastlands-BNP på rundt 2 prosent i år (Regjeringens anslag, vi tror det blir noe større).

Dersom vi de neste ukene og månedene får flere bekreftelser på at økonomien tar seg gradvis opp, trenger ikke Regjering og Storting vedta flere, dyre støtteordninger. De som er vedtatt, må trappes ned etter hvert som økonomien klarer å stå på egne ben. Hverken folk eller bedrifter kan bli permanente sosialhjelpsmottakere. Vi vil hverken ha godt av det eller råd til det. Selv med oljepenger på bok.