– Vi er på vei ut av akuttfasen, men det er rimelig å vente at veien tilbake blir lang og tornefull, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

– Den er også usikker: Vi vil ha mye slakk i økonomien. Det må bety lav inntektsvekst for bedriftene og for husholdningene.

I påskeuken la NHO til grunn at Norge skulle være stengt ut juni. 

– Slik gikk det ikke, etter påske begynte vi å åpne opp. Vi sa at BNP i Fastlands-Norge ville falle 8,7 prosent, nå sier vi fall på 6,5 prosent. Det er likevel det største fallet vi har sett på denne siden av krigen.

I både 2021 og 2022 venter NHO positiv vekst på rundt 3 prosent, men BNP ved utgangen av 2022 vil i så fall fortsatt være lavere enn ved utgangen av 2019.

– Det blir tre tapte år, minst, sier Dørum.

Mer oljepenger

Coronakrisen har doblet oljepengebruken i 2020 fra 240 milliarder kroner til 480 milliarder kroner, men Dørum mener at det godt kan brukes mer.

– Det er uinteressant å ha 10.000 milliarder kroner på Oljefondet og la andre deler av nasjonalformuen forvitre, sier han.

Han har beregnet effekten av å bruke 87 milliarder kroner mer.

– Dette er ikke forslag fra vår siden, men vi har tatt noen av forslagene som har vært fremme i debatten og kjørt dem gjennom modellen, sier Dørum.

Listen omfatter økt offentlig forbruk (rettet inn mot kjøp fra privat sektor), fremskyndede offentlige investeringer, 2 prosentpoeng lavere selskapsskatt, omlegging av petroleumsskatten slik næringen selv foreslår, lavere arbeidsgiveravgift, og fremfor alt lønnstilskudd, som alene står for to tredjedeler av anslått BNP-effekt. 

Gjennom å bruke 87 milliarder kroner ekstra, kan BNP heves med 4 prosent og arbeidsledigheten reduseres med 4 prosentpoeng på det meste, anslår Dørum.

Selve regnestykket er en illustrasjon, understreker Dørum, men han ønsker å bruke mer penger.

– Inngangen fra vår side vil være at det koster mer å la være, sier han.

Lang tid å reparere

For kriser kaster lange skygger.

– 11 år etter finanskrisen var industrien i OECD fortsatt ikke tilbake kapasitetsmessig. Det tok åtte år før ledigheten var tilbake til nivået før finanskrisen, sier Dørum.

– Under bankkrisen hadde vi to år med fall i BNP, men vi hadde seks år med stigende arbeidsledighet. Den steg fra 2 prosent til det tredobbelte.

Arbeidsledighet gir riper i lakken, dårlig CV og dårlig selvtillit, påpeker Dørum. 

I NHOs siste undersøkelse sier 32 prosent av bedriftene at de venter flere ansatte, men 42 prosent venter nå færre. Det har vært et kraftig skift fra mer positive sysselsettingsplaner.

– Vi er ikke ferdig med krisen på noen som helst måte, selv om det nå går bedre, sier Dørum, med henvisning til at et forsiktig oppsving i økonomien i mange land har begynt nå i mai.