Verdien av Brent-råolje lå tirsdag ettermiddag på 39,43 dollar fatet. Nivået er opp med 2,69 dollar på én uke og 12,23 dollar på én måned. Energiindeksen på Oslo Børs har i den seneste uken svekket seg med nesten 2 prosent, men er likevel 3 prosent høyere enn for én måned siden. For oljeserviceindeksen er avkastningstallene henholdsvis pluss 4 og 0 prosent.

På tilbudssiden fortsetter produksjonen i USA å synke, til tross for at antallet nye coronasmittede har flatet ut. I uken som ble avsluttet 22. mai ble det pumpet opp 11,4 millioner fat pr. dag (fpd). Volumet har nå falt i åtte uker på rad og er 1,7 millioner fpd under toppen i mars. Også antallet operative oljeanlegg fortsetter å reduseres. Nå er vi nede på bare 222 rigger – nesten halvparten så mange som i midten av april.

I tillegg diskuterer OPEC og Russland å forlenge sine produksjonskutt med en eller to måneder. OPEC pluss-gruppen avtalte i april å redusere utvinningen med 9,7 millioner fpd i mai og juni. Saudi-Arabia, som i praksis leder organisasjonen, ønsker imidlertid at begrensningene skal vare helt frem til utgangen av året. Det neste steget er et virtuelt møte med de øvrige OPEC pluss-medlemmene på torsdag.

Det er uansett vanskelig å spå hvordan etterspørselen vil utvikle seg. Stadig flere land fjerner nå nedstengningsreglene som førte til at store deler av deres økonomi ble satt på pause, og det er dessuten blitt lettere å reise, både innen- og utenriks. Følgelig ligger forbruket av fossile brennstoffer an til å hente seg ytterligere inn.

Et risikomoment er forholdet mellom Kina og USA, som blir stadig verre. Coronakrisen gjør det nærmest umulig for førstnevnte å holde sin del av handelsavtalen som ble inngått 15. januar, og amerikanernes innblanding i forhold relatert til Hongkong og Taiwan har økt friksjonen mellom verdens to største økonomier. Senest på mandag skal de kinesiske myndighetene ha bedt statseide selskaper om å stanse importen av soyabønner, mais, bomull og svinekjøtt fra USA. I verste fall blusser handelskrigen opp igjen, med økte tollavgifter, redusert global handel, svakere økonomisk vekst og et lavere oljeforbruk som resultat.

Det er dessuten verdt å merke seg at naturgassprisen slettes ikke deler oljeprisens kraftige opptrend. Tvert imot har den stupt 16 prosent på under én måned og 18 prosent siden nyttår. Et problem er at etterspørselen er svekket, uten at tilbudet har sunket like mye som i oljemarkedet. 

Vi ser imidlertid tegn på at selskaper holder igjen sin produksjon, i påvente av høyere priser. For eksempel meldte EQT, lederen i USA, nylig at nesten en firedel av volumet fra brønnene i Appalachia-området er kuttet. De samlede leveransene av amerikansk naturgass til amerikanske eksportterminaler var sent i mai lavere enn noen gang siden oktober 2019. Statistikk fra Baker Hughes viser dessuten at 77 gassrigger nå er i drift, mot 123 i begynnelsen av året.