Samme dag som olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) la frem regjeringens hydrogenstrategi for Norge, offentliggjorde Statkraft sitt første konkrete steg inn i hydrogenmarkedet.
Kraftgiganten har inngått en intensjonsavtale med spanske CELSA og Mo industripark om å etablere en verdikjede for grønt hydrogen til industriell bruk.
Målet er å erstatte fossil energi med hydrogen basert på elektrolyse, og å produsere verdens mest klimavennlige armeringsstål, går det frem av en pressemelding.
– Vi har så langt drevet mye utviklingsarbeid rundt hydrogen. Det har ført til mange grundige analyser, hvor vi blant annet har kommet frem til at hydrogen er nødvendig for å få til det grønne skiftet, sier Ulf Eriksen, som leder hydrogenavdelingen i Statkraft.
Flere interesserte
Statkraft, CELSA og Mo industripark skal samarbeide om å etablere «Hydrogen Hub Mo», et anlegg for elektrolysebasert hydrogenproduksjon i Mo Industripark.
Partene har som mål å få på plass en produksjonslinje innen utgangen av 2022.
– Et av våre mål er å redusere vårt CO2-utslipp med 50 prosent frem til 2030, og i 2050 dekarbonisere vår stålproduksjon. Hydrogen er et av de viktigste tiltakene for å dekarbonisere stålindustrien, sier adm. direktør Carles Rovira i CELSA Nordic i en kommentar.
Ifølge Eriksen vil det første prosjektet i denne satsingen ta i bruk cirka 10 megawatt.
– Det er et lite pilotprosjekt. På sikt ser vi imidlertid for oss at flere andre selskaper innen industri og transport vil delta slik at produksjonen minst kan bli ti ganger så stor, sier han.
Han viser til at det i Mo Industripark er flere industriaktører som har meldt sin interesse. Det gjelder selskaper som driver med alt fra grønt metanol til produksjon av fiskefôr.
Kraftig prisfall
Selv om regjeringen hevder at hydrogen er et viktig bidrag på veien mot et lavutslippssamfunn, ble det ikke lagt noen penger på bordet.
I det øyeblikket man får opp volumene vil kostnadene falle dramatiskUlf Eriksen, Statkraft
– Det er viktig at folk forstår hva en strategi er. Det er ikke et bevilgningsdokument, sa olje- og energiminister Bru til NTB.
– Vi tror det vil være mulig å få offentlig støtte og backing til piloten i Mo, og vi vil ha en dialog med myndighetene om det, sier Eriksen i Statkraft.
Han hevder det store problemet med å bygge opp en grønn hydrogenproduksjon er at kostnadene i dag er for høye:
– Elektrolysører, som brukes i fremstillingen av grønt hydrogen, produseres i dag i liten skala og er derfor dyre. I det øyeblikket man får opp volumene vil kostnadene falle dramatisk.
Eriksen trekker paralleller til hva som skjedde med solindustrien i Tyskland, da det ble innført subsidier der.
– Vi fikk en voldsom oppskalering av produksjonen og i løpet av en tiårsperiode falt kostnadene med nesten 90 prosent. Det er ingen grunn til at kostnadene for en elektrolysør skal være veldig mye høyere enn materialkostnaden. Vi ser for oss at prisen på elektrolysører kan falle med kanskje 80 prosent i løpet av de neste fem til ti årene, sier han.
NEL bygger ut
NEL har allerede varslet store planer om å øke produksjonen av elektrolysører ved deres nye anlegg på Herøya.
På sikt er meningen at dette skal bli en gigawattfabrikk. Den første produksjonslinjen, som etter planen skal stå klar i 2021, vil imidlertid ha en produksjonskapasitet på 360 megawatt.
I forbindelse med denne ekspansjonen har NEL-sjef Jon André Løkke ved flere anledninger sagt at produksjonskostnadene vil komme kraftig ned.
I begynnelsen opplyste han at kostnadsforbedringene ville være på mellom 30 og 40 prosent. Senere ble dette økt til minst 40 prosent. Da fjerdekvartalstallene for fjoråret ble lagt frem i mars, var han enda litt mer optimistisk:
«Jeg kan ikke nå si hvor mye mer, ut over at kostnadskuttene vil bli større enn hva vi tidligere har kommunisert,» sa han til Finansavisen.
