Publisert 4. juni 2020 19:33
Lesetid: 3 minutter
VALGTE VEKK SVENSK LØSNING: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet entrer podiet under en av de mange pressekonferansene om pandemien. Foto: NTB Scanpix

Heldigvis ble ikke Folkehelseinstituttet hørt

Vi skal være glad for at regjeringen har tatt beslutningene under coronakrisen, mener Kjell Stamnes.

Norge har hatt begrenset med sykehusinnleggelser og dødsfall i forbindelse med coronapandemien. Tidlige og kraftfulle beslutninger fra regjeringen 12. mars og en sterk oppslutning i befolkningen om tiltakene er viktige årsaker.

Mye må evalueres i etterkant. Men allerede nå er det grunn til å stille flere kritiske spørsmål til Folkehelseinstituttets (FHI) opptreden siden begynnelsen av mars. Etter at Norge ble stengt ned 12. mars, gikk det én til to uker før regjeringen besluttet en «slå ned-strategi». Samtidig som denne beslutningen ble tatt, var FHI ute med signaler om at de mente dette var en feil strategi.

FHI ønsket en strategi med masseimmunitet

FHI ønsket en strategi med masseimmunitet, og at dette i det lange løp ville være best for å stoppe virusutbruddet. For å få til dette, mente de at 50–60 prosent av befolkningen, altså opp mot 3 millioner, måtte bli smittet. Dette uten engang å vite om det å bli smittet ville gi immunitet mot å bli smittet enda en gang. Vi kan med gru tenke på hvilke konsekvenser denne strategien ville fått for sykehusene og for antallet dødsfall. Heldigvis ville regjeringen det annerledes.

Kjell Stamnes, her fotografert da han var konsernsjef i Glamox. Foto: Eivind Yggeseth

I begynnelsen av april pågikk en diskusjon om når barnehager og skoler skulle åpne. FHI, som aldri har lagt skjul på at det var feil å stenge barnehager og skoler, var da ute i media og snakket om at tiltakene om å stenge skoler og barnehager var et brudd på menneskerettighetene. Slike vurderinger er ikke deres jobb. FHI må holde seg til smittevernfaglige spørsmål, og ikke begynne å utøve politikk. Det kan undergrave deres autoritet i faglige spørsmål.

FHI står bak lanseringen av smittestopp-appen. Den skal ha to formål: varsling til personer om at de har vært i kontakt med en smittet person og masseinnhenting av bevegelsesmønstre, som igjen skal brukes til forskning. De sa samtidig at om dette skulle ha noen betydning, måtte 50–60 prosent av befolkningen laste ned og bruke appen aktivt. Dessverre fikk de overbevist regjeringen til å være med på dette tiltaket.

Vi kan med gru tenke på hvilke konsekvenser denne strategien ville fått for sykehusene og for antallet dødsfall

For det første er dette et åpenbart brudd på personvernlovgivningen. Det har FHI også selv innrømmet i pressekonferansen onsdag 20. mai. Det viste seg raskt etter lanseringen at det var manglende funksjonalitet i appen. Et uferdig produkt. Hele ideen når det gjelder bedre smittesporing med appen er også inkonsekvent. For at du skal bli varslet, må du være i nærheten av en person som har testet positivt og registrert dette. En person som har testet positivt, skal etter reglene være i isolasjon, og ikke gå rundt blant personer. Dette i seg selv tilsier at det er ingen eller få registrerte smittede personer som beveger seg ute blant folk, altså minimalt med varslinger. Nå er det så få smittetilfeller at det naturligvis blir liten effekt av sporingen med appen uansett. Hele dette prosjektet må vel sies å være en stor fiasko.

Vi skal være glad for at regjeringen har tatt beslutningene, og vært tydelig og konsistent i sin kommunikasjon. FHI har ikke vært gode i denne perioden, hverken på konkrete saker eller i sin kommunikasjon.

Kjell Stamnes

Bærum

Legg til MittFa

NY
Lag din egen nyhetsfeed