Egil Herman Sjursen Foto: Holberg Fondene

Ikke overraskende skaper store bevegelser på Oslo Børs også store bevegelser for alle de norske aksjefondene. Som vanlig ved store kursfall, ser vi alle de som har sterke synspunkter mot å spare langsiktig i aksjemarkedet. Store kursfall skaper, ikke overraskende, sterke advarsler mot å plassere midler i aksjefond. Samtidig kommer også advarslene mot å bruke aktive fond fremfor indeksfond. Det kan derfor være av interesse å se hvordan utviklingen har vært for norske aksjefond, både langsiktig og hittil i år.

For høy risiko?

Men la meg aller først adressere det absolutt viktigste spørsmål når det gjelder langsiktig sparing. Er det riktig å spare i aksjemarkedet, eller er risikoen ganske enkelt for høy? Stadig får vi advarsler om risikoen i aksjemarkedet, ikke minst i perioder som nå med store kurssvingninger. Heldigvis har vi et velutviklet fondsmarked i Norge, og det er lett å ta ut langsiktig avkastningsstatistikk.

Hvis vi ser på gjennomsnittlig årlig avkastning siste 10 år, får vi svært interessante tall. Om vi ser på historikken fordelt på ulike aktivaklasser får vi følgende tall (alt i gjennomsnittlig årlig avkastning):

• Anslag banksparing 1,7 prosent 
• Norske pengemarkedsfond 2,1 prosent
• Obligasjonsfond 3,9 prosent 
• Norske aksjefond 8,9 prosent
• Norske aksjefond (indeksfond) 8,7 prosent.

Får betalt for risiko

Denne avkastningshistorikken stemmer forbausende godt med tradisjonell økonomisk teori. Man får betalt for å ta risiko, og denne betalingen ligger i området 4-6 prosentpoeng over risikofri rente. 

Tradisjonell banksparing kommer ikke spesielt bra ut, og det er forbausende hvor mye sparemidler som fortsatt plasseres i bank. Stadig hører vi om foreldre som plasserer barnetrygden langsiktig i bank, noe som er hyggelig for bankene, men veldig ille for de barna som er tiltenkt en fornuftig avkastning på pengene.

Aksjemarkedet gjelder

Det er også verdt å registrere at i gjennomsnitt har norske aksjefond siste 10 år gjort det litt bedre enn indeksfondene, uten at denne forskjell kan tillegges avgjørende vekt. Dog er det slik at når vi hensyntar omkostningene (som her er trukket fra) så står norske aktive forvaltere seg svært godt. 

Dette bekreftes også når vi ser på siste 20 års avkastning. Årlig avkastning ligger like under 8 prosent, og det i en periode med en rekke nedturer i aksjemarkedet. Der er således ingen tvil om at for langsiktig sparing så er det aksjemarkedet som gjelder. Hvilken aktivaklasse man velger er avgjørende for den gode avkastning på pengene.

Et spesielt år

Når vi ser på avkastningen i markedet og i aksjefondene hittil i 2020, så blir jo bildet naturlig nok et helt annet. Norske aktive forvaltere sliter mer i det korte perspektivet, både i forhold til markedet og til indeksfondene. 

Ser vi på samtlige norske aksjefond justert for de ulike klasser innenfor de forskjellige fondene, ser vi at av 46 fond har 20 av disse gjort det bedre enn sine respektive indekser. Disse fondene har gitt en gjennomsnittlig avkastning på minus 8,0 prosent. Indeksfondene har gitt en avkastning på minus 10,6 prosent, mens 26 fond som alle har en svakere utvikling enn indeks i gjennomsnitt har falt med over 14 prosent. I snitt har samtlige 46 fond falt med 11,5 prosent, altså omtrent ett prosentpoeng mer enn indeksfondene.

For raskt opp?

Dette er et typisk mønster. I perioder med betydelig markedsuro synes indeksfondene å komme bedre ut enn de aktive forvalterne. Dette er ikke overraskende ettersom aktiv forvaltning i stor grad innebærer å ta en høyere risiko i forvaltningen enn ren indeksforvaltning. Det vi like fullt har sett er at i det lange løp så utlignes dette og aktiv forvaltning gir en noe høyere avkastning.

Vi er inne i en periode med stor uro i aksjemarkedene verden over. En pandemi har satt hele verden i offside og selv om det i Norge synes å være god kontroll, kan man ikke si det samme for resten av verden. Det forventes nå klart negativ vekst over hele verden og det er usikkert når dette utlignes. Aksjemarkedene har forbausende raskt kommet opp igjen og kursfallene er påfallende små. Man kan få følelsen av at aksjemarkedene faktisk har reagert vel raskt oppover igjen.
Men slike betraktninger betyr egentlig ikke så mye for en som sparer langsiktig. Det lureste man har gjort gjennom våren er å opprettholde månedlig sparing for på den måten å kjøpe flere fondsandeler enn man kunne måneden før for samme beløp. All erfaring har vist oss at det slett ikke er noen ulempe å kjøpe billig!