Investerte du i aksjefondet Holberg Triton ved nyåret, har du unngått å tape penger. Hovedårsaken er at lakseoppdretterne har falt mindre enn børsene. 

Andre årsaker er fortsatt svakere kronekurs enn ved nyåret, som pynter på avkastningen i de utenlandske aksjene, samt at flere av de utenlandske sjømataksjene har levert solid avkastning i år.

For eksempel har Sanford, QL Resources, Frosta, Maruha Nichiro og Toyo Suisan Kai levert en avkastning på mellom 9 og 22 prosent i år (pr. 29. mai).

Hodet over vannet

Lerøy Seafood er likevel den største investeringen i fondet. Aksjen er opp 2 prosent i år, mens Oslo Børs' hovedindeks har falt 10 prosent.

– Selskapet har de seneste fem årene levert en årlig avkastning på bokført egenkapital på 19 prosent, sier forvalter Jann Molnes.

Molnes mener at Lerøy er landets ledende havbruk- og fiskeriselskap, med en produksjon på 260.000 tonn laks, ørret, torsk, sei, hyse og reker. 

BULL: Jann Molnes, forvalter i Holberg Fondene. Foto: Holberg Fondene

God avkastning på kapitalen

Han er også svært positiv til Mowi, som er landets største lakseoppdretter.

– Mowi har en vertikal integrert verdikjede, og har særskilte fortrinn på produksjon av røkt laks gjennom sine røykerier i Europa. Vekst i bokført verdi de seneste fem årene ligger på 19,1 prosent årlig, sier han.

Bakkafrost er enda bedre, med 26,2 prosent årlig egenkapitalavkastning seneste fem år:

– Regin Jacobsen har ledet dette selskapet til å bli en ledestjerne i havbruksnæringen, med ny vekst i Skottland og på Færøyene, sier han.

Aller best i EK-avkastning er derimot trønderne i Salmar, med 33,8 prosent årlig avkastning:

– Salmar er de mest kostnadseffektive, og har over lang tid levert svært god avkastning, sier han.

 Ved utgangen av mai var de fem største investeringene i fondet Lerøy (Norge), Vinh Hoan (Vietnam), Clearwater (Canada), Sanford (New Zealand) og CP Foods (Thailand).

I snitt prises alle av fondets investeringer til 10,7 ganger estimert inntjening i 2021 og til 1,4 ganger bokførte verdier. Gjennomsnittlig årlig EK-avkastning seneste fem år ligger på 13,4 prosent.

– Dette betyr enormt på klimaregnskapet

Molnes tillater seg å forklare hvorfor han er så ekstremt positiv til sjømatsektoren:

– Jorda består i dag av 29 prosent landareal. Av landarealet utgjør dyrket mark 13 prosent. Det er jord som produserer ris, korn, soya, hvete og fôr til både sau, ku og gris.

– Det vil si at 3,8 prosent av hele jordens overflate gir oss 98 prosent av matfatet. Enten direkte, eller indirekte.

– Det er beregnet at der finnes kun 1,4 prosent dyrkbar mark igjen på jorda. Det er det vi har igjen til å øke befolkningen fra dagens 7,7 milliarder mennesker til 10 milliarder. Som FN estimerer vi vil være om 30 år.

– Kun 2 prosent av jordens matfat kommer fra havet. De seneste ti årene har vi industrialisert produksjonen av atlantisk laks. Det er en milepæl i matvareproduksjon. Det er den viktigste industrialiseringen i matvareproduksjon i vår tid. Vi kan utnytte havområder som hittil ikke har vært i bruk. 

– I tillegg gir det enorme muligheter til å redusere klimaavtrykket på jorda. Én kilo atlantisk laks kan produseres på 1,2 kilo fôr. For å få andre landbaserte proteinkilder må innsatsfaktoren være 2,5 kilo til 8 kilo fôr for å få én kilo kylling eller én kilo okse. 

– Dette betyr enormt på klimaregnskapet. Sjømat er sannsynligvis verdensmester i karbonkonvertering. Det er spesielt viktig når vi vet at det konsumeres 300 million tonn kjøtt i verden,  som minimum krever 1 milliard tonn fôr.