Tiden hvor folk røyket innendørs er heldigvis over. Ingen ting er verre enn å gå inn i en leilighet der rullingspausene med Petterøes 3 er foreviget i sømmene på veggteppet.
Apropos veggtepper. Det er hot igjen. Gi beng i IKEA-trykk, reklameskilt avbildet med Route 66 eller han creepy karen fra malingspannet på hytta. For ikke å glemme hvor avleggs det er med «Home Sweet Home» i stuen. Og la oss ikke starte en belærende samtale om kinoplakater. Eller verst av alt midtsidebilder – uansett hvilket magasin som er opphavet. I stedet skal du innrede med filleryer. Ikke på gulvet. På veggen.
Den gang da
Du har kanskje fått med deg «Mid Century»-renessansen. Filleryene har vært så heldige å få være med på denne interiørflodbølgen. Kremtoppen representerer de nok kanskje ikke, men veggteppene er overraskende kule – om de sees utenfor bestemors leilighet som ble innredet på midten av 80-tallet og aldri gjort noe mer med.
Det riktige og moderne valget er å ikke tenke at filleryet er en fillerye.
Tenk kunst i stedet.
Norgesmester fra Norge
Norge var mestere på produksjon av veggtepper før i tiden. Mange norskproduserte veggtepper er håndlaget, med både designer og vever kreditert på baksiden. Rauma-ryer har ofte dette. Eller ta steget opp til kunstmaler Arne Lindaas (1924-2011), hvis design ble produsert av Sellgren i Stryn.
Forståsegpåerne har allerede skjønt dette.
Villa Stenersen, tegnet av Korsmo, har eksempelvis et gigantisk veggteppe i sin grandiose trappeoppgang. Det er kanskje ikke fasit, men det er nok til å ta hintet: Veggtepper er kult og endelig tidløst.
Få det opp på veggen.
