Bildeprodusenten Kongsberg Automotive (KOA) er et av selskapene på Oslo Børs som er hardest rammet av coronakrisen. Da de fleste av verdens bilprodusenter ble tvunget til å stenge ned, forsvant også store deler av inntektsgrunnlaget til KOA.

Allerede i begynnelsen av april varslet selskapet at det ville komme en milliardemisjon. 20. mai ble 700 millioner kroner plassert, mens de resterende 300 millionene skal hentes inn i en reparasjonsemisjon i løpet av sommeren. 

På onsdag holdt konsernsjef Henning E. Jensen et informasjonsmøte om refinansieringsplanene og for å overbevise aksjonærene om å stemme ja til forslaget på mandagens ekstraordinære generalforsamling. Forslaget krever to tredels flertall.

– Hvis vi ikke får til denne emisjonen, er vi litt usikre på hva vi skal gjøre. Da er det også en del grusomme scenarier som kan oppstå, sa Jensen.

– Vi har sett på mange mulige kilder for likviditet. Vi kunne selvfølgelig lånt penger, men det ville blitt veldig dyre penger, antageligvis med renter på mellom 14 og 16 prosent. Å ladet opp dette selskapet med mye gjeld til en høy pris, er antagelig ikke det smarteste å gjøre, la han til.

Enorm interesse

Emisjonen vil imidlertid føre til en massiv utvanning av eksisterende aksjonærer. I plasseringen av de 700 millionene for tre uker siden endte kursen på 0,10 kroner. Det må derfor trykkes 10 milliarder nye aksjer, mens dagens eiere har 448 millioner aksjer.

– Interessen i emisjonsmarkedet var enorm. Samtidig var det en veldig stor prisdisiplin hos investorene. Det medførte at emisjonskursen ble satt så lavt som 10 øre, sa Jensen.

Ifølge KOA-sjefen hadde mer enn 80 prosent av boken en prising på 10 øre. Cirka 10 prosent ville delta på det han omtaler som «hva-nå-enn prisingen blir», mens resten lå marginalt høyere enn det emisjonskursen endte på.

– Den kursen sier egentlig veldig lite om verdsettelsen av selskapet. Den sier bare at når nye penger kommer inn, så dominerer disse. Det er selvfølgelig veldig utvannende for eksisterende aksjonærer, og derfor kommer vi til å foreta en reparasjonsemisjon, sa Jensen.

95 prosent sier ja

Onsdag ettermiddag var KOA-aksjen ned 8,2 prosent til 0,73 kroner. Hittil i år er aksjen ned 88 prosent.

Vi mener rasjonale bak denne emisjonen er veldig god og at alternativene er veldig dårlige

Henning E. Jensen, konsernsjef

På nettmøtet sa konsernsjefen at de nye pengene som kommer inn, inkludert en del andre tiltak og offentlig fabrikkstøtte, vil fullfinansiere KOA frem til minst utgangen av 2021. 

– Alle de store aksjonærene som er med i emisjonen har kommitert seg til å stemme for forslagene på den ekstraordinære generalforsamlingen. Det vi har fått inn av forhåndsstemmer hittil tyder på at 95 prosent er for. Stemningen er ganske god for denne emisjonen, sa han.

– Vi mener rasjonale bak denne emisjonen er veldig god og at alternativene er veldig dårlige.

Ingen stengte fabrikker

På et av de mange spørsmålene Jensen fikk etter presentasjonen, sa han at alle selskapets fabrikker nå er tilbake i produksjon.

– Men hvis vi ser bort fra våre fabrikker i Kina og Sør-Korea, er ingen i full produksjon. Vår gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelse utenfor Kina og Sør-Korea er på mellom 40 og 50 prosent.

Samtidig la han vekt på den jobbet som er gjort de seneste årene for å sikre vekst. Siden 2016 har KOA hatt en book-to-bill på rundt 1,4.

– Hvis markedene hadde holdt seg ville vi hatt 40 prosent høyere omsetning om fire år, med andre ord cirka 8 prosent vekst i året.

I stedet er selskapets hovedhypotese nå at salgsinntektene vil falle fra nesten 1,2 milliarder euro i 2019 til 893 millioner i år. I 2021 venter Jensen inntekter på litt i underkant av 1,1 milliarder euro, tilsvarende en nedgang på 8 prosent fra 2019.

– Vi har stort sett slått markedet med et sted mellom 4 og 7 prosent de seneste årene, og vi antar at det vil fortsette. Så hvis vi har 8 prosent mindre omsetning i 2021 sammenlignet med 2019, betyr det at det underliggende markedet er ned mellom 12 og 15 prosent. Det er ganske likt det vi har sett i tidligere resesjoner og sykliske nedturer, for eksempel under finanskrisen og på slutten av 1980-tallet, sa Jensen.