Hva skjer med en utleieportal av klær når man plutselig ikke har behov for å kle seg opp lengre? Torsdagen i begynnelsen av mars endret mye. Å skulle betale for å leie en luksuriøs veske signert Chanel eller en regndress til barnehagen ble for mange unødvendig. Bryllupssesongen for 2020 er så og si avlyst, og antall kjoler til ferieturen minker betraktelig når ikke verken Amalfi-kysten eller kritthvite strender står for tur. Sommerferien i Norge krever litt andre klær enn dyre flagrende kjoler med blomstermønster. Nå pakkes heller feriekofferten med turklær og hengekøye.

Før pandemien inntraff var leieportaler som Fjong og Waior, gamle Tuckify, selve fremtiden for en bærekraftig endring i motebransjen. Det reddet kleskriser i norske hjem, uten at man måtte ty til impulskjøp på billigkjeder. Ifølge en rapport fra Technavio kommer nettbasert leie av klær til å øke med 11 prosent i perioden fra 2019-2023.

DET BLIR BEDRE: Hverdagen er for mange tilbake igjen, og jaget etter nye uteklær til både barnehage og sportsaktiviteter er igjen et faktum. Waior er i gang med et nytt konsept som skal gjøre det enklere for småbarnsforeldre. Foto: NTB Scanpix

Før coronaviruset var også leiemarkedet på vei inn i kjedebutikker som H&M og Ganni, som var en av de første til å teste ut konseptet i butikk. Så inntraff pandemien, butikker stengte dørene og joggeklærne ble den nye hverdagen til nordmenn flest.

Nye løsninger

Utleieportalen Fjong har benyttet anledningen til å tenke nytt. Det siste året har de sett på muligheten for en slags streaming av klær, der kundene kan tegne klesabonnement. En miljøvennlig løsning til kontorhverdagen, også hjemmekontoret, der Fjong både sørger for reparasjon og profesjonelt vedlikehold av plaggene mellom hver leie. 

– Vi har fremskyndet planer vi allerede har hadde rundt klesabonnement, som gir folk uendelig tilgang på klær fra Fjong, sier Sigrun Syverud, som står bak konseptet som ble lansert i 2017. Fjong har hatt en enorm vekst de siste årene, og for ikke lenge siden mottok de 23,5 millioner kroner av Forskningsrådet til samarbeidsprosjekt med NMBU, BI og CAIR (Center for Artifical Intelligence Research) ved Universitetet i Agder.
– Vi ser lyst på fremtiden. Klesindustrien er en av verdens mest forurensende industrier. I tillegg er den ekstremt ressurskrevende. Å produsere en t-skjorte krever 2700 liter vann, som er omtrent det samme som en person drikker i løpet av to og et halvt år. Samtidig har nordmenn 359 plagg i skapet, (SIFO 2017), og hver tredje plagg henger ubrukt (Movinga 2019). Det er åpenbart at vi ikke kan fortsette sånn. Samfunnet må endre hvordan vi konsumerer klær, sier Syverud.

VIRUSET LEDER TIL FORDELER: - Denne perioden har gitt oss en mulighet til å akselerere planer vi allerede har hatt rundt klesabonnement, sier eieren av Fjong Sigrun Syverud. Med et abonnement kan kundene leie ulike plagg i en viss periode som står i stil til arbeidsmiljøet en måtte befinne seg i, selv hjemmekontor. Foto: Foto: Benedikte Lie Berntsen

En økning på 40 prosent

Tuckify ble lansert i 2018, og har i dag endret navn til Waior – en slags Zalando for second hand. Før et barn fyller to år, har det vokst ut av hele syv klesstørrelser, noe som resulterer i et høyt forbruk. Dette ønsket gründer og daglig leder Patrick Skou å gjøre noe med. Gjennom utleieportalen Waior kan man tegne klesabonnement, der man leier klær som vokser med barnet. 

– Så langt i 2020 har vi fått over 3.000 registrerte brukere, noe som har resultert i at inntektene våre har økt med 40 prosent hver måned, sier Katharina Osterholt, som er nestleder i Waior.

Utvider konseptet Osterholt innrømmer samtidig at de forberedte seg på en lock down da corona-viruset ble en realitet. De så for seg scenarioer der kundene ikke hadde mulighet til å gå utendørs. De inngikk tidlig et samarbeid med Helthjem, som leverer og henter pakker på døren.

– Tiltakene våre i kombinasjon med at folk er blitt mer kjøpsbevisste under denne tiden har nok bidratt til veksten vår de siste ukene.

UTVIDER KONSEPTET: Det som en gang ble opprettet som Tuckify heter nå Waior, og har utvidet med et kjøp- og salgsskonsept hvor foreldre kan kvitte seg med brukte barneklær gjennom prosjekt Saleabl. Her er Katharina Osterholt. Foto: Privat

Waior har i løpet av de siste månedene utviklet nok et konsept som går under navnet Saleabl, som går ut på at foreldre selv kan laste opp bilder av plagg de ønsker å selge gjennom en nettside. På den måten kan de tjene penger på brukte plagg de har liggende hjemme. 

Osterholt mener dette er fremtiden til fordel for loppemarkeder og andre salgsplattformer. - Jeg har en følelse av at Covid-19 har fremskyndet utviklingen vår, og vi håper veksten fortsetter. 

Vi ser at både brukt- og utleiemarkedet vokser, men at kundene har lett etter enklere alternativer – som vi nå har jobbet med å utvikle. Denne perioden har kanskje gjort dem mer obs på hva som virkelig betyr noe og hva man trenger her i livet, sier hun.

Hygienespørsmålet

Hygiene er en annen faktor som har rammet utleiemarkedet, selv om det ser ut til at kunder stoler på renserier og retningslinjer fra utleieportalene. Verken Fjong eller Waior ser utfordringer når det gjelder tema. 

– Vi bruker mye tid på å forklare retningslinjene våre innenfor hygiene. Varene våre settes i en fjorten dagers karantene hvor de blir behandlet med varme. Dette kommer vi til å fortsette med, selv når de strenge reglene letter, sier Osterholt.

Syverud sier at de alltid har hatt hygiene i fokus, og ser ikke noe mørkt på dette tross tiden vi er inne i.
– Vi passer alltid på at plaggene tas hånd om og vaskes av profesjonelle som tar knekken på bakterier og virus mellom hver kunde, sier Syverud.