Dette er en gladmelding til alle dere som hater manuelle girkasser: Nye Mini John Cooper Works Clubman kommer bare med automatgir. Det er åtte trinn å ta av, men som på så mange andre bilmodeller er den manuelle kassen er vekk. Død. Borte.
Mye glede
At det er mange som hater manuelle girkasser er kanskje heller tvilsomt, men at det er en del som foretrekker autolat, er en sannhet. Og det er jo utrolig deilig å la bilen ordne opp for deg. La girene skli inn av seg selv, og ikke måtte trampe rundt på gulvet med begge føtter.
Venstrefoten, om ikke du driver med mystiske ting eller er gammel løpsbilsjåfør, kan i nye Mini John Cooper Works Clubman få sin endelige hvile. Den har ingen jobb.
Så, skal du bry deg om at bilen kun kommer med automatgir? Vi er fristet til å si nei, og samtidig trekke frem at den faceliftede utgaven av Mini John Cooper Works Clubman også kommer med firehjulsdrift.
Firehjulsdrift og automatgir går hånd i hånd. Begravelsesbyråenes agenter med skarpe blikk på nye forretningsområder, tenker muligens på Mini Clubman JCW som tidenes raskeste og mest smidige begravelsesbil, men der vil den skuffe.
Vel har nye Mini John Cooper Works Clubman finurlige dører som helt av seg selv sklir opp en etter en, når du med lett fot fomler litt under støtfangeren, men det er en dårlig ide å bruke dette som begravelsesbil. Les videre, så forstår du hvorfor.
Er så dette en smart familiebil? Ja, kan svaret være, om familien liker det hardt og ganske brutalt. Mini John Cooper Works Clubman er ikke noen snill liten bil for folk med ryggplager og trygghet i høyre fil. En av de store nyhetene i Mini Clubman, kanskje den aller største og viktigste, er at motoren er blitt fornyet. Nå har John Cooper Works-modellene det samme kraftverket som råtassen BMW M135i – og de samme 306 hestekreftene.
Understellet er på den stive siden, det buldrer sånn passe artig fra eksosen og akselerasjonen er hissig. Mini John Cooper Works Clubman er ikke for hvem som helst. Den er for dem som vil ha det moro. Og er du kledd i en tung, sort dress som en begravelsesagent, blir du svett av å ratte rundt med denne bilen.
Grep, grep, grep
Kaster du bilen inn i en skarp sving, har du mye grep å lene deg på. Styringen er presis og ganske tung i sportsprogrammet du selvsagt har valgt, og firehjulsdriftsystemet sørger for en naturlig balanse. At dette er en sportslig bil, er det ingen tvil om. At dette er en bil dine passasjerer kan bli direkte uvel i, er hevet over enhver tvil. At dette er en bil hundene vil hate, er rimelig sikkert. Alt er naturlig nok avhengig av kjørestil, og det er her syretesten kommer inn i bildet: En ekte Mini er en bil du kjører fort og vigorøst. En ekte Mini er en bil du frydefullt skal rope «Miniiii» i, med skingrende stemme når du gir full gass. Og heldigvis gjør du det i en Mini Clubman JCW. Du kjører litt fortere enn du ellers ville gjort, og da vet du at det Mini-følelsen er til stede.
Mye motor
Det er voldsomt at BMW-eide Mini har valgt å øke motoreffekten med hele 75 hestekrefter. Den forrige utgaven hadde 231 hetekrefter – som var mye. Med 306 hestekrefter i dagens versjon, og heftige 450 Nm, går det virkelig unna. 0 til 100 tar bare 4,9 sekunder, som er raskere enn BMWs første åttesylindrede M5 med 400 hestekrefter i 1998. Nye Mini John Cooper Works Clubman er raskere enn det meste.
At bilen er rask og sportslig, betyr imidlertid ikke at det mangler konkurrenter. Raske, kompakte biler finnes det mange av, og det er vanskelig å velge en favoritt. Mercedes-AMG A 35 4Matic koster fra 644.900 kroner og har 306 hestekrefter fra en 2,0-liters turboladet bensinfirer, akkurat slik nye Mini John Cooper Works Clubman har.
AMG-en er 0,2 sekunder raskere til 100, mens den glimrende Ford Focus ST bruker 5,7 sekunder til 100. Riktig nok har Focus ST bare forhjulsdrift og «bare» 280 hestekrefter, men det er en bil som ikke skal undervurderes. Ford-en starter på 588.000 kroner, men vil av mange bilentusiaster oppleves som mye moro for pengene. Og akkurat her sliter Mini John Cooper Works Clubman. Det er en noe sær bil sammenlignet med konkurrentene, og den er slett ikke billig. De som ender opp med å kjøpe en av Mini-porteføljens aller råeste biler, får noe unikt og annerledes, men for en del bilentusiaster vil nok alternativene likevel friste mer.
Mini John Cooper Works Clubman
Motor: 2,0 l. R4 bensin, turbo
HK/kW/Nm: 306/225/450
0-100 km/t: 4,9 sekunder
Toppfart: 250 km/t
Egenvekt uten fører: 1.550 kg
L/B/H: 425/180/144
Forbruk: 0,81 l/mil
CO2-utslipp: 184 g/km
Bagasjerom: 360/1.250
Priser:
Bil uten utstyr: 686.000
Bil med utstyr: 710.772
Pluss Lekkert og velbygd interiør
Motor og akselerasjon
Kjøreegenskaper
Minus Ganske stiv pris
Ganske stivt understell
Truende konkurrenter
Design Mini John Cooper Works Clubman har fått en liten facelift, som i all hovedsak betyr fornyede lykter. Men det er like greit at designen ikke er rotet for mye med. Bilen ser bra ut.
Førermiljø Sittestillingen er sportslig og oversikten brukbar. Rattet er meget godt å holde i og du får umiddelbart en følelse av at bilen er gjennomtenkt.
Kjøreegenskaper Med firehjulsdrift er bilen nytral. Det finnes konkurrenter som er et hakk gøyere å kjøre, men Mini-en skuffer ikke når det kommer til kjøreegenskaper.
Ytelser Med 306 hestekrefter om bord er det alltid mye kraft å ta av. Bilen er seriøst kjapp, noe det ikke tar lang tid før eventuelle passasjerer vil oppdage.
Plass Foran er det romslig. Bak er det også brukbart med plass, men setene er harde og lite fristende for langtur. Bagasjerommet sluker unna omtrent som konkurrentene.
Mye for pengene Mini John Cooper Works Clubman havner litt mellom den vanlige Mini-modellen med JCW-tuning, og den større Countryman. Noen vil også mislike de artige dørene bak.
Score 6 Mini John Cooper Works Clubman er ikke en bil for hvem som helst. Men om du digger designen og vil ha en veldig rask bil som skiller seg ut, kan dette være et godt kjøp.
