Av Dovre-forvalter Stig Myrseth

Orakelet fra Omaha, Warren Buffett, har liten grunn til å juble. Aksjeporteføljen hans har gjort det systematisk svakere enn børsen siden finanskrisen. Spesielt det siste året har vært utfordrende.

En viktig grunn er hans preferanse for verdiaksjer, det vil si aksjer som lett lar seg regne hjem basert på historisk og forventet inntjening. Det siste tiåret har vekstaksjer gjort det best.

Vekst og verdi

MSCI har vekst- og verdiindekser som fanger opp denne utviklingen. 

Vekstindeksen er dominert av teknologiselskaper, som gjerne klarer å levere omsetningsøkning uavhengig av makroklima takket være eksponering mot megatrender som digitalisering og veksten i online-økonomien.

Verdiindeksen er derimot dominert av næringer som bank, råvareproduksjon, telekom og bilindustri. Fellesnevneren er at selskapene er lavt vurderte på tradisjonelle nøkkeltall som P/E.

Tiårssykel?

Som det fremgår, har det tilsynelatende vært en tiårssykel i disse indeksene. Vekstaksjer gjorde det best på 1990-tallet, mens verdiaksjer ledet an i det påfølgende tiåret. På 2010-tallet har vekst igjen slått verdi.

Den relative utviklingen til vekst har akselerert voldsomt oppover det seneste året, en utvikling som virker lite bærekraftig. 

Kanskje 2020-tallet blir tiåret da verdi gjør et comeback? Det er et par forhold som tilsier det.

Verdi-comeback?

For det første er spriket i prising rekordhøyt. Her kan nevnes at P/B og forward P/E er henholdsvis fire og to ganger høyere i vekst- enn verdiaksjer. Det gir i seg selv rom for et reprisingsdrevet rally.

Dernest gjør verdi det typisk best i faser med stigende inflasjon, stigende markedsrenter, stigende PMI-er, bredt basert og høy økonomisk vekst og en fallende dollar. Jo flere av disse kriteriene som er til stede, desto bedre for verdi.

Det er lett å tenke seg at både PMI-er, inflasjon og renter skal opp, rett og slett fordi de vanskelig kan bli lavere. Massive budsjettunderskudd og utstrakt pengetrykking trekker i samme retning.

Dollaren ligger også an til å falle på 2020-tallet. Det tilkjennegis av store handelsunderskudd samtidig som rentefordelen er blitt borte. Uten rentestøtte kan dollaren lett overraske negativt.

Motargumenter

Motposten er at skaden som coronakrisen har påført mange typiske verdinæringer, kan vise seg langvarig. 

Blant annet kan banksektoren tynges av økte utlånstap fremover samtidig som rentemarginen holdes nede av lavrenteregimet.

Videre kan oppsvinget på 2020-tallet bli langvarig men anemisk på grunn av forsiktige husholdninger som sparer i stedet for å bruke. En verdensøkonomi sulteforet på vekst favoriserer strukturelle veksthistorier som teknologi.

Personlig heller jeg mot at verdiaksjer vil gjøre det best, i alle fall på noen måneders sikt. Årsaken er at makrotallene vil bedres samtidig som prisingsgapet er ekstremt.

Attraktive verdiaksjer

Av interessante bransjer kan nevnes infrastruktur som vil dra nytte av økt offentlig pengebruk for å stimulere økonomien. Dette blinker blant annet NRC Group ut som et kjøp.

Forbruksbanker er også verd å holde på radarskjermen. Årsaken er at politikerne har gått langt i å skjerme husholdningene fra de negative økonomiske konsekvensene av coronakrisen. På tross av dette har aksjene fått bank på børsen.

Flere råvarenæringer begynner også å bli interessante. 

Her kan nevnes at den kinesiske byggeaktiviteten skyter fart, noe som kan gi stigende metallpriser og økt fraktbehov for malm. Resultatet kan bli et rally i Norsk Hydro og Golden Ocean utover året.

Oljenæringen er også attraktiv selv om utsiktene er brokete i det korte perspektivet. I 2021 kan Brent fort stige til 60–70 dollar pr. fat, idet en normalisert etterspørsel kolliderer med en amputert tilbudsside.