Det kan bli nye muligheter for politisk drakamp om eierskap i SAS. I det SAS snakker med sine investorer om en mulig emisjon, inviteres nemlig også den norske stat med på samtalene:

– SAS fortsetter også anstrengelsene for å sikre støtte fra den norske staten, skriver selskapet i en børsmelding mandag morgen.

Der fremkommer det at flyselskapet har et kapitalbehov på 12,5 milliarder kroner for å sikre driften frem til en normal tilstand – som først ventes i 2022. I børsmeldingen refereres det også til at den svenske regjeringen har lagt frem en proposisjon for riksdagen om en kapitalinnsprøytning på 5 milliarder svenske kroner.

Nyhetene kommer samtidig med at det nærmer seg dagen da Norges endelige nedsalg i SAS skjedde i 2018. Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lempet i slutten av juni 2018 ut statens siste SAS-aksjer for knappe 600 millioner kroner.

Smell på 2,4 mrd.

Statens salg var et resultat av lang politisk drakamp, lett eksemplifisert ved at Røe Isaksens egen partikollega Ansgar Gabrielsen fremmet forslag om at staten måtte selge seg ut av SAS da Gabrielsen var næringsminister i 2002.

I 2018 hadde statens nedsalg foregått i to runder over to år, men en turbulent aksjekurs sammen med to emisjoner kostet den norske stat dyrt. Totalt stilte staten opp med totalt 1,4 milliarder kroner i emisjonene i 2009 og 2010.

Og både i 2016 og 2018 bommet staten kursmessig på sine nedsalg. Nærings- og handelsdepartementet endte opp med et proveny på puslete 707 millioner kroner. Hadde timingen vært bedre, hadde staten reddet inn ytterligere 250 millioner kroner i disse to rundene.

I 2002 var SAS-aksjen priset langt høyere, og staten kunne i beste fall spart 2,4 milliarder kroner om Gabrielsen hadde fått sin vilje.

Milliardene flyr

«Regjeringen vil bidra til at norsk luftfart opprettholdes gjennom en økonomisk svært krevende periode,» uttalte næringsminister Iselin Nybø (V), da garantiordningen for luftfarten ble lansert i mars.

Totalt er rammene i ordningen på 6 milliarder kroner, hvorav 3 milliarder kroner er forbeholdt Norwegian. SAS har fått et lån tilsvarende 1,5 milliarder kroner. To dager før Nybø presenterte regjeringens garantiordning la den danske og svenske staten frem en pakke som de spleiset på, og som ga SAS et lån på 3 milliarder svenske kroner.

Senere har konsernsjef Rickard Gustafson påpekt at flyselskapene kommer til å trenge kapital og ikke bare lån.

Den finske staten har til sammenligning allerede forpliktet seg til å stille opp med sin andel i den pågående emisjonen i Finnair på 500 millioner euro. Den finske staten eier 55,9 prosent av aksjene i Finnair.

SAS skriver i sin børsmelding at målet med rekapitaliseringsplanen er å sikre at selskapet er fullfinansiert, og at kapitalen vil være på nivåer som før coronapandemien når virksomheten er tilbake i normaldrift i 2022. 

I børsmeldingen skriver SAS at selskapet er i dialog med «utvalgte interessenter» om vilkårene for rekapitaliseringsplanen, og om deltagelsen fra de svenske og danske myndigheter. Det heter seg også at selskapet diskuterer situasjonen med sine kreditorer og obligasjonseiere.