Kvinnekampen
Linda Kondracki jobber med boliger på dagtid, og realiserer designvisjonen sin når kontoret stenger. Nå mangler hun 1,5 millioner kroner slik at prosjektet kan leve videre etter sommerens pop-up butikk.


– Jeg ble raskt kjent som crazy white woman der jeg sto i en mørklagt landsby i Sri Lanka med et aggregat som gikk på bensin. Kjolene måtte jo bli ferdige i tide. Jeg tror jeg var den eneste som hadde strøm i hele provinsen, sier Linda Kondracki.
Hun er midt inne i historien om hvordan kjoledrømmen ble til virkelighet. I dag henger de i pop up-butikken hun har åpnet midt i Markveien på Grünerløkka i Oslo. Skiltet over butikken viser initialene LK, som ble malt i all hast for litt over en måned siden.
Kjolen hun har på seg, samt de som henger i butikken er blitt produsert av arbeidsledige kvinner på Sri Lanka, men som Kondracki har valgt å hjelpe. Nå håper hun at nordmenn ønsker å kjøpe mote med mening, slik at både drømmene til kvinnene og kjolegründerens forretning kan vokse seg større – og kanskje ut av dørene på Grünerløkka med tiden.
– Klesproduksjon i dag trenger ikke å være kjip. Vi kan utvikle oss, sysselsette folk, og spesielt kvinner som trenger arbeid. Det at jeg kunne åpne denne butikken for knapt en måned siden viser at det er mulig om man bare vil det nok, mener Kondracki.
Familiedugnad
Samboeren til Kondracki kommer ut med kald Farris. Bak kassen står det to jenter som er i familie med det unge paret. På dagtid jobber gründeren i Utleiemegleren, og når klokken slår 16 løper hun ned til butikken, skifter om til en av kjolene og tilbringer resten av kvelden i butikken. For å kunne åpne dørene til LK har hele familien kastet seg rundt.
Det er blitt et familieprosjekt, der de sammen har dratt i land butikken og spyttet inn en sum til husleie få dager etter at de fant lokalet.
– Jeg har sagt opp i fulltidsjobben min for å satse alt på dette prosjektet. Det har lenge vært en drøm.
Kondracki selv er født og oppvokst i Norge, mens foreldrene hennes kommer fra Polen. Hun valgte å studere økonomi og forretningsjus etter videregående, og endte opp innen eiendom. Drømmen om et klesmerke har alltid vært en del av planen, men ble ikke en realitet før hun var på ferie på Trincomalee på Sri Lanka for fire år siden.
– Det var en kveld vi satt ute og drakk vin, og kom i snakk med noen kvinner. De var ærlige om hvor mange som led av depresjon i landet, og særlig kvinner, grunnet at de verken er i jobb eller får muligheten til å gå på skole. De fleste er hjemmeværende, der de enten blir satt til å lage mat eller å sy, sier hun.
Samtalen med kvinnene gjorde inntrykk, og etter et par år hadde hun sydd sammen en slags businessidé. Hun bestilte flybilletter ned igjen, og startet jakten på det som i dag er blitt selve målet i karrieren. – Vi startet turen med å kjøpe inn stoffer. Skissene av kjolene hadde jeg tegnet hjemme i Oslo, og det eneste jeg visste var at jeg ønsket å sette flere av disse kvinnene i arbeid. Vi reiste rundt, banket på dører i flere mils omkrets for å høre om kvinner i husstanden kunne tenke seg å prøvesy for oss. De fikk betalt for selve kjolen og en frist for når den skulle være ferdig. Vi delte ut rundt 700 kjoler, og ut av de var rundt 300 salgbare, sier Kondracki.
Fremtiden
– Selv om innbyggerne i Sri Lanka lever i fattigdom, har de likevel smarttelefoner. Jeg fikk en ide om et konsept som går ut på å bygge opp ulike systuer, eller gjerne fabrikker, der kvinnene kan finne ledige symaskiner samt å låse seg inn i lokalene ved hjelp av en app, sy kjoler i løpet av en arbeidsdag på maks åtte timer, for så å få betalt når kjolen er ferdig. På den måten kan jeg ansatte en rekke kvinner som trenger jobb, samtidig som de har friheten til å velge når de ønsker å jobbe på døgnet og hvor mye.
Selv om drømmen er langt unna der hun sitter i dag, er hun villig til å gi alt for å gi kvinnene et bedre liv. Hun innrømmer samtidig at coronatiden har satt prosjektet på vent, men i mellomtiden har hun brukt tre månedslønner og feriepengene sine på å åpne butikken, i tillegg til å få ferdig de første håndsydde kolleksjonene – som er sendt fra Sri Lanka.
– Gjennom butikken kan jeg få ut budskapet mitt. Hvis jeg klarer å få den yngre generasjonen til å kjøpe en kjole grunnet historien bak, betyr det ekstremt mye.
– Hvor mye kapital ser du for deg at en slik konsept vil koste?
– Om jeg kunne ha samarbeidet med flere merkevarer som ønsker å benytte seg av samme konsept ser jeg for meg rundt fem millioner kroner, men hvis jeg tenker kun på meg og mitt eget merke mangler jeg nok rundt 1,5 millioner kroner, sier hun, og lar ikke drømmen og målet stoppe av den høye summen.
– Fungerer konseptet mitt, vil jeg se på muligheten ved å åpne flere avdelinger i andre land.
– Du har ikke valgt den letteste karriereveien, og spesielt med tanke på tiden vi er inne i nå?
– Coronaperioden er på mange måter en finanskrise, men ser man på historien er det suksessfulle forretningsideer som har kommet ut av tidligere kriser. Når jeg mål i en tid som dette, er det en bragd i seg selv, sier Kondracki.



