Verdens største franchiser- I Sverige viser undersøkelser at syv av ti nye bedrifter går konkurs i løpet av fem år, sier seniorpartner Børge Nilssen i konsulentfirmaet Effectum.

– Blant franchisetakerne er andelene imidlertid reversert; der klarer syv av ti seg.

Han påpeker at dette gjør franchiser til en særlig god investering i lavkonjunkturer.

– At du har tilgang til et støttenettverk, et godt forretningsmiljø, et utprøvd konsept og god trening innebærer at risikoen ved å starte eget selskap er svært redusert, hevder konsulenten.

Liker dagligvarebransjen

Ikke alle franchisene er imidlertid like attraktive, gitt coronakrise og lavkonjunktur.

For tiden liker Nilssen følgelig dagligvarebransjen best.

– Folk trenger alltid dagligvarer, mens behovet for slikt som trening, yoga, klær, sko og restaurantbesøk er mindre prekært, forklarer han.

Nilssen tilføyer at bedriftene som ellers har klart seg gjennom nedturen typisk har tilpasset seg hurtig, for eksempel ved å levere takeaway-mat eller selge via nettet.

Selv om også netthandelen har falt, vil den trolig hente seg inn ganske raskt, tilføyer Nilssen.

Byggevarer og apoteker

Daglig leder Frode Finsrud i rekrutteringsselskapet Cappa legger til at også franchiser som selger legemidler, dyrerelaterte produkter, bygg- og hagevarer, og kjøkken opplever en relativt stabil etterspørsel.

– Det skyldes at folk generelt tilbringer mer tid hjemme og prioriterer annerledes, forklarer han
– Under coronakrisen kan også sportsbutikkene øke salget, som følge av at nordmenn er nødt til å feriere innenriks og derfor kjøper turklær og -utstyr.

Dessuten skal salget av forbrukerelektronikk ha tatt seg opp, både grunnet økt bruk av hjemmekontor og oppgradering av underholdnings- og hvitevarer. Leverandører av svømmebassenger og boblebad har dessuten meldt om høy omsetningsvekst, selv om de normalt sliter i lavkonjunkturer.

Et dokumentert konsept

– Uansett ville jeg ha satset på et dokumentert konsept som har vist seg å være levedyktig, fortsetter Effectums leder.

– En franchisetaker som ønsker å overleve må gjøre en grundig undersøkelse på hva han får, blant annet ved å sjekke eksisterende franchisetakeres erfaringer, finansieringen og rammene konseptet setter.

Nilssen trekker frem McDonald's, som i over 50 år har tjent penger for franchisetakerne, enten tidene var gode eller dårlige.

Mange er underfinansierte

Nilssen advarer dessuten mot det han kaller «underfinansiering».

Han mener de fleste franchisetakerne starter med for lite kapital, enten i form av egne penger eller lån.

– Typisk overvurderer de inntektene og undervurderer kostnadene, noe som innebærer at de mangler en buffer og ikke tåler en nedtur, forklarer han.

– Mange ender opp med å jobbe døgnet rundt for å klare seg, og etter et års tid går de på veggen – noe vi har sett blant noen 7-eleven-eiere i Oslo.

Ifølge Nilssen er dette et område hvor franchisegivernes bistand kan være uvurderlig. De kan hjelpe franchisetakeren med å sette opp realistiske budsjetter.

SER UREALISTISKE BUDSJETTER: Seniorpartner Børge Nilssen i Effectum Franchise Consulting. Foto: Jørgen Hyvang

Typisk overvurderer de inntektene og undervurderer kostnadene

Børge Nilssen, Effectum Franchise Consulting

Franchisegiveren stiller opp

Gode franchisegivere kan også bidra på finansieringssiden, påpeker Finsrud. 

– En del franchisekjeder gjør sentrale grep ved å stille opp for franchisetakerne i vanskelige tider, for eksempel ved å gi lengre varekreditter og utsette eller redusere avgifter, sier han.
– Generelt har flere kjeder redusert kravet til kapital, slik at den finansielle terskelen i enkelte bransjer har falt. Det skyldes delvis at det er blitt vanskeligere å få finansiering gjennom tradisjonelle kanaler. 

Finsrud viser til tilfeller hvor franchisegiveren finansierer bygging av butikk, innredning og inventar, samt gir ekstra lange betalingsperioder, særlig for de første ordrene.

– I tillegg er leasing stadig vanligere for å redusere kapitalen man selv må stille opp med, fortsetter Cappa-lederen. 

– Enkelte aktører tilbyr også folkefinansiering, såkalt «crowdfunding», for franchisetakere.

FRANCHISESPESIALIST: Daglig leder Frode Finsrud i rekrutteringsselskapet Cappa. Foto: Cappa

Leasing er stadig vanligere for å redusere kapitalen man selv må stille opp med

Frode Finsrud, Cappa

Et problematisk forhold

Nilssen, som har jobbet i franchisebransjen siden 1974, presiserer at franchisegiveren og -takeren må være i «samme båt», for at forholdet skal være bærekraftig.

Hans erfaring er at førstnevnte i de seneste 30 årene stadig oftere forsøker å overføre nedsiderisikoen til franchisetakeren, særlig i dårlige tider, mens oppsiden beholdes.

– Franchisegiveren blir gjerne sittende med alt – lokalet, utstyret og så videre, mens franchisetakeren står igjen med kostnadene og kanskje varebeholdningen, sier han. 

– Når franchisegiveren går konkurs og kaster inn håndkleet, har franchisetakeren ingenting igjen.

I praksis dreier det seg om en «skjult ansettelse», mener Nilssen, som opplyser at inntekts- og ansvarsfordelingen generelt er mer balansert utenfor Skandinavia. På den positive siden innebærer dagens ordning at franchisetakeren har mulighet til å senke sine utgifter, for eksempel ved å få med seg familien og jobbe mer selv.

Best med aksjeselskap

For øvrig kan franchisetakere senke sin personlige risiko ved å gjøre investeringen via et aksjeselskap i stedet for et enkeltpersonforetak, ifølge Finsrud.

– Det avhenger riktig nok av hvilken personlig sikkerhet man må stille for lån, varekjøp, husleie, og annet, presiserer han.

Risikoen reduseres også, dersom franchisegiveren tilbyr retur av usolgte varer. Dette er imidlertid ikke en svært vanlig ordning, opplyser Cappa-konsulenten.