– Jo verre krisen er, desto større er risikoen for at desperate leverandører eller bedriftseiere tar snarveier for å redde virksomheten, sier advokat Henrik Dagestad.
Han har en bakgrunn som påtaleansvarlig i politiet og en av Norges mest erfarne korrupsjonsjegere, men er i dag partner og leder for compliance og gransking i konsulent- og revisjonsselskapet BDO.
At alle store kriser fungerer som rene drivhus for kriminell aktivitet er nærmest en naturlov for ham.
– Dette vet vi fra tidligere kriser og det er all grunn til å gjenta det i dag: De fleste typer økonomisk kriminalitet, som korrupsjon, konkurskriminalitet og hvitvasking florerer alltid når det er unntakstilstand i økonomien, sier Dagestad.
– For å finne eksempler på det, trenger vi ikke å lete lenger tilbake enn finanskrisen i 2008 eller oljekrisen i 2015.
Senker terskelen
Denne våren har det ikke manglet på eksperter som har advart mot disse farene under corona-utbruddet.
Økokrim påpekte selv i sin rapport «Trusselvurdering 2020» at kriser som den vi er inne i nå, erfaringsmessig fører med seg økonomisk kriminalitet.
Europol-rapporten «Enterprising Criminals» som ble sluppet i forrige uke viser at denne frykten ikke har vært ubegrunnet.
Langt flere enn normalt er denne våre blitt utsatt hacking, salg av falske produkter, epost-svindel eller en av de tusentalls andre svindelmetodene på nettet.
Men Europols tall viser at også mer alvorlige og strukturelle former for kriminalitet har florert under pandemien: korrupsjon, underslag og andre former for økonomisk kriminalitet.
Og ikke minst har krisen skapt ideelle forhold for hvitvasking av penger - som er selve motoren i de fleste kriminelle foretak.
Men paradoksalt nok ser det ikke ut til at dette har resultert i noen økning i antall varslinger.
Varslingstørke
Norske virksomheter med mer enn fem ansatte er i dag pålagt å ha skriftlige varslingsrutiner for ansatte der de har mulighet til å melde ifra om kritikkverdige forhold som økonomisk utroskap, korrupsjon, og andre uetiske forhold på arbeidsplassen. Loven ble nylig innskjerpet for å presisere kravene overfor arbeidsgivere.
BDO leverer slike varslingstjenester til en rekke store offentlige og private virksomheter i Norge.
Dagestad bekrefter at tjenesten har opplevd et betydelig fall i antall varslinger siden mars.
Tallet burde normalt sett økt, da en rekke større etterforskninger mot organiserte kriminelle miljøer de seneste årene vist at korrupsjon er et økende problem på alle nivåer.
– Europol-rapporten viser med all tydelighet at risikoen for økonomisk kriminalitet er et økende problem i den situasjonen Norge og resten av Europa er i nå. Da er det selvsagt bekymringsfullt at vi merker en markant nedgang i antall varsler til oss, både offentlige og private kunder, sier Dagestad.
Verner om arbeidsplassen
– Spesielt når det gjelder økonomisk kriminalitet skyldes det nok mye frykt for konsekvenser fra arbeidsgiver. Ingen er ute etter å risikere jobben i disse tider, sier Dagestad.
– Mye skyldes nok også lojalitet til jobben. Mange unngår å varsler for å ikke gi arbeidsplassen større utfordringer enn nødvendig, sier Dagestad.
Han sier varslingsinstituttet nå er viktigere enn noensinne. Særlig med tanke på den bølgen av konkurser som mange har spådd i tiden fremover.
– Det er ikke nok at det er der. Det må også brukes, sier Dagestad.
– Når det er sagt, er det ikke gitt at alle ønsker å varsle heller. Under tidligere kriser har vi også sett at toleransen for korrupsjon og andre misligheter på arbeidsplassen øker, sier Dagestad.
Europeisk økokrim-senter
Ifølge Europol-rapporten blir korrupsjonen stadig vanskeligere å etterforske på grunn av alle de nye digitale betalingsløsningene, noe som har gjort det enklere for de kriminelle å foreta store pengeoverføringer i skjul eller å kanalisere bestikkelser uten å etterlate seg tydelige spor.
Den europeiske politisamarbeidsorganisasjonen bygger nå et eget senter for å stå bedre rustet i kampen mot økonomisk kriminalitet. Organisasjonen får det klingende navnet EFECC (European Financial and Economic Crime Centre) og skal i første omgang ansette 65 internasjonale eksperter og analytikere.
