Når SAS lanserer sin refinansieringsplan med blant annet tilførsel av 12 milliarder svenske kroner i form av ny egen- og hybridkapital, er to effekter til forveksling lik Norwegians refinansiering for et par uker siden: Alle aksjonærene med unntak av hovedaktørene i refinansieringen vannes kraftig ut, med nær lik prosentsats som i Norwegian-tilfellet, likevel faller ikke aksjekursen like mye som man kunne vente.
Norwegian-aksjen avsluttet mandagen på kurs 2,65 kroner, og Norwegians børsverdi er fortsatt på høye 8,7 milliarder kroner.
Tirsdag fikk også Norwegian-aksjen en liten opptur etter at selskapet meldte om sitt oppgjør med Boeing.
Selv om SAS’ refinansiering innebærer at aksjonærene kommer til å sitte igjen med smuler, var det ikke slik at SAS-kursen raste i gulvet tirsdag morgen etter at selskapet kom med sin børsmelding.
I stedet dalte SAS-aksjen kontrollert på Stockholm-børsen, og endte på et fall på under 15 prosent. Selskapet prises nå i Stockholm til knappe 3 milliarder kroner.
Designet for EU-krav
SAS har signalisert at en refinansieringsplan skulle komme i løpet av juni, og på månedens siste dag kom den endelig. Konsernsjef Rickard Gustafson er ikke med på at det tolkes dit hen at det var såvidt selskapet kom i mål.
– Det har vært et intenst arbeid gjennom hele våren, og vi har hatt løpende dialog med våre hovedeiere. Det er snakk om en emisjon på 12 milliarder svenske kroner og det tar tid å få på plass. Nå er vi godt fornøyd med å ha med oss støtte fra den danske og svenske staten, samt Knut og Alice Wallenbergs stiftelse, sier Gustafson.
– Vi er fornøyd med at eierne viser at de har tro på vår forretningsidé, selv i en krevende tid for industrien, legger Gustafson til.
Han viser til at det har vært flere investorer som det må tas hensyn til – både blant eierne, men også blant kreditorene. Dessuten har SAS måtte forhold seg til EU-kommisjonens regler for statstøtte. Gustafson sier refinansieringen er «designet for det nivået som kreves i EU».
Flere ledd i pakken
Senest denne uken har SAS meldt om oppsigelser, og i børsmeldingen mandag anslås kuttene og den nye forretningsplanene å gi besparelser på 4 milliarder svenske kroner frem til 2022. Men som selskapet selv konstaterer i børsmeldingen: Dette er ikke nok for å overleve.
Derfor går selskapet i gang med en plan som skal forbedre egenkapitalen med 14,25 milliarder svenske kroner, hvorav innsprøytningen er på 12 milliarder svenske kroner.
Av de 12 milliardene hentes 3 milliarder i en rettet emisjon fra de tre hovedeierne, 3 milliarder hentes i en garantert emisjon fra de samme eierne og det er her antallet aksjer kommer til å stige kraftig. De tre hovedeierne garanterer også for to obligasjoner med hybridkapital på til sammen 6 milliarder.
De resterende 2,25 milliarder vil komme fra konvertering av obligasjonen som forfaller i november.
Tjener på Skandinavia
Mandag uttalte Avinors konsernsjef Dag Falk-Petersen i Finansavisen at flyselskapenes plan om en normal driftshverdag i 2022 er alt for optimistisk, og at luftfartsbransjen tidligst vil være normalisert i 2023–2024 med tanke på antallet passasjerer.
– Vi tror etterspørselen vil være tilbake i 2022, om enn ikke helt tilbake på samme nivå som nå før coronautbruddet. Og det har å gjøre med vår forretningsplan, hvor vi har antatt at innenriks- og regiontrafikken først vil komme tilbake, sier Gustafson, og legger til:
– Dessuten har vi en stor andel forretningsreisende blant våre passasjerer, og vi regner med at det kundesegmentet i større grad vil være tilbake før de fritidsreisende.
Gustafson viser til at mer enn 50 prosent av SAS’ kunder flyr innen Skandinavia. Det at den norske staten ikke stiller opp med egenkapital i SAS-emisjonen, hevder Gustafson at han ikke har problemer med å akseptere.
– Vi har vært klare på at vi trenger statlig støtte, og jeg skulle personlig ønske at også Norge ville stille opp i vår emisjon. Jeg respekterer imidlertid at den norske staten har gjort sine valg, som blant annet innebærer at staten ikke vil inn på eiersiden i flyselskapene. Derfor setter jeg også pris på at den norske staten anser SAS som viktig for norsk infrastruktur og gir selskapet gjeldsfinansiering.
