Overstyrmann Bengt Ellingsund (42) fra Florø har vært på jobb på sjøen i snart et halvt år, siden 12 januar. Coronapandemien har satt en stopper for mannskapsbytter i internasjonal sjøfart, og det er uvisst når han får mønstre av.
– Vi gikk fra Panama i januar da pandemien brøt ut, etter fem døgn i Kina var det total nedstengning, sier han i et intervju med informasjonsavdelingen i Norges Rederiforbund.
Kjemikalietankskipet «Bow Fortune», der Ellingsund er overstyrmann, befinner seg ved Ekvator i Det indiske hav, men selv skulle han mye heller ha vært hjemme på Vestlandet.
På grunn av strenge smitteverntiltak og reiserestriksjoner er det mange sjøfolk som ikke har kommet seg hjem siden coronapandemien brøt ut. Cirka 200.000 sjøfolk venter på å bli avløst, og like mange venter på å komme seg på jobb.
Av dem som står i forlenget tjeneste har mange vært flere måneder lenger om bord enn kontraktene deres tilsier.
Håper på august
Om situasjonen ombord sier Ellingsund:
– Stemningen her er ok. Vi har skrudd ned tempoet på noen arbeidsoperasjoner og sikkerheten er godt ivaretatt. Det som tærer mest på oss er uvissheten, at vi ikke vet når vi kommer i land. Vi har ikke satt bein på landjorda siden januar, sier han.
«Bow Fortune», som tilhører det børsnoterte kjemikalietankrederiet og tankterminalselskapet Odfjell SE i Bergen, er nå på vei til Sør-Afrika.
Ellingsund tør ikke håpe på avløsning før i august, da skipet etter planen skal være tilbake i Europa.
– Det henger ikke sammen; vi får gå til kai, losse og laste, men med en gang det kommer til spørsmål om mannskapsbytter er vi livsfarlige. Vi har full kontroll på dem som kommer om bord og er friske alle sammen. De kan da bare teste oss før et mannskapsbytte, så er problemet løst, sier Ellingsund.
Han mener sjøfolkene har ikke prioritet hos myndighetene:
– Vi som er om bord er ikke så mye verdt, og det er vi vant til. Kanskje blir det annerledes hvis verdenshandelen stopper opp? undrer Odfjell-offiseren.
Mister mye
– Hva har du gått glipp av disse månedene du har vært til sjøs?
– To begravelser, konfirmasjon og bryllup, og egen bursdag da, sier han.
– Hva ser du mest frem til når du kommer hjem?
– En tur på fjellet. Friheten til å gjøre det man vil. Det savner vi, sier Bengt Ellingsund.
– Den menneskelige siden av dette begynner å bli kritisk. Samtidig kan det virke som at verdenssamfunnet ikke forstår alvoret i situasjonen, sier Rederiforbundets adm. direktør Harald Solberg i en kommentar.
Solberg frykter at ytterligere forlengelse av tjenestetiden vil gå ut over sjøfolks mentale helse, arbeidsforholdene og til syvende og sist også sikkerheten.
– Må ikke svikte
Rederiforbundet jobber sammen med Utenriksdepartementet, det internasjonale rederiforbundet og en rekke internasjonale organisasjoner for å finne løsninger for sjøfolk som må reise til og fra skipene de jobber på.
– Hvis vi ikke raskt får en løsning på problemene rund mannskapsskifter vil verdenshandelen stoppe opp. Det vil få dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien og vareflyten - også den som skal til og fra Norge.
– Det internasjonale samfunnet må ikke svikte dem som har holdt hjulene i gang gjennom denne krisen, sier Solberg.
