
We believe the PEPP effectively constitutes LYCC
Konstantin Veit, forvalter av euroobligasjoner i Pimco
Du synes kanskje det er for få akronymer knyttet til stimulanseprogrammene til Den europeiske sentralbanken (ESB). Vel, her er ett til: LYCC, som står for Loose Yield Curve Control.
Tre ganger har ESB kommet med stimulanser i år, og det uten å røre innskuddsrenten, som ligger på minus 0,50 prosent. Rammen for programmet for kjøp av obligasjoner under coronapandemien (PEPP) ble utvidet til 1.350 milliarder euro i juni. Fra ESB sies det at hvis økonomien bedrer seg, vil kanskje ikke hele rammen brukes. Men det er altfor tidlig å snakke om bedring i aktivitetsnivået som ikke har fått bidrag fra stimulanser. Under rentemøtet kommende torsdag er det uansett ikke ventet noen nye tiltak, og det er også på det rene at ESB ikke kommer med nye makroøkonomiske prognoser nå.
ESB er nå inne i tredje fase av kriseresponsen, sier analysesjef for renter og kreditt i Commerzbank, Christoph Rieger, til Reuters. I første fase fornektet ESB problemet. Andre fase var et «whatever it takes»-øyeblikk. Tredje fase handler om «refleksjon». Sentralbanksjef Christine Lagarde vil legge seg i hengekøyen og se hvordan programmene virker.
PEPP innebærer i praksis en løs kontroll med yieldkurven (LYCC), ifølge Pimco-forvalter Konstantin Veit, ettersom programmet både bidrar til den overordnede pengepolitikken og som Plumbo på trøbbel i transmisjonsmekanismen mellom sentralbankens vedtak og effekten på økonomien. Mye har vært sagt om ESBs kapitalnøkkel og i hvilken grad den begrenser handlefriheten. Den gir jo begrensninger på hvor mange italienske statsobligasjoner som kan kjøpes i forhold til tyske. ESB vil neppe forlate prinsippet som kapitalnøkkelen innebærer, men heller betone fleksibiliteten som PEPP gir.
I juni anslo ESB BNP-veksten i eurosonen til minus 8,7 prosent i år og til pluss 5,2 prosent neste år. Det vil ta noen år før inflasjonen er oppe på målet om 2 prosent, men inflasjonen siste 12 måneder steg i alle fall til 0,3 prosent i juni fra 0,1 prosent i mai. Og lange inflasjonsforventninger har igjen steget til over 1 prosent.
I referatet fra junimøtet brukte ESB «financial conditions» 23 ganger, ifølge Pimcos opptelling. Talsmenn for ESB sier at de finansielle forholdene er strammere enn før coronaviruset, mens aktivitetsnivået og inflasjonen tilsier at de heller skulle vært lettere.
Professorene Dirk Schoenmaker og Mathijs van Dijk ved Rotterdam School of Management anslår at bankene i eurosonen vil tape mellom 7 prosent og 43 prosent av sin kapital på utlån, gitt ulike forutsetninger for fremtidig volatilitet og for hvor store tapene blir ved fastslått mislighold. Så ESB vil følge nøye med på de finansielle forholdene fremover også.
ESB er ikke alene. Finanspolitikken stimulerer også. Fredag og lørdag denne uken møtes EUs ledere fysisk for første gang siden før pandemikrisen for å bli enige om et vekstfond på 750 billioner euro og om et langsiktig EU-budsjett. Men Ungarns president Victor Orban avviser blankt forsøket på å koble utbetalinger til kriterier for at rettstatens prinsipper følges – både Ungarn og Polen er i så måte under etterforskning av EU. Denne uenigheten kan utsette hele vedtaket.