Uten motvind finansmarkedene og store skader er Gjensidiges overskudd rekordhøyt. Det merkes på soliditeten som er milevis over kravet. Og med et resultat for andre kvartal som skriver seg inn i selskapets historiebok som tidenes andre kvartal, presser nå analytikerne hardt på for utbytte.

– Nå tar vi en kort og regnfylt sommerferie, og så skal vi sette oss ned med Finanstilsynet og diskutere Gjensidiges muligheter for å betale ut et utbytte, svarte konsernsjef Helge Leiro Baastad britiske analytikere etter tirsdagens presentasjon.

Gjentatte ganger måtte han og finansdirektør Jostein Amdal understreke at den overskytende egenkapitalen skal ut til eierne. 

Utfordringen er imidlertid at Finanstilsynet fortsatt står på sitt om at det er en foreløpig stopper for utbytte fra norske finansforetak.

Investorene gikk lei 

Gjensidiges presentasjon startet samtidig med handelen på Oslo Børs åpnet tirsdag morgen, og etter kun et kvarters tid hadde aksjekursen steget 2 prosent. Så må det ha gått surt for de utenlandske investorene, som tydeligvis ikke fikk de svarene de hadde ønsket om utbyttet.

Etter en times lang presentasjon hadde aksjekursen falt med 3,5 prosentpoeng.

Det må være frustrerende for Gjensidige-ledelsen som gjentatte ganger i vår har uttalt at Finanstilsynet fattet feil vedtak, da det ble bestemt at banker og forsikringsselskap må holde igjen på utbyttet i år på grunn av det usikre makrobildet som oppsto i mars.

Og Amdal og Leiro Baastad kunne ikke benytte setninger som «vi skal betale ut 2019-utbyttet på 6,1 milliarder kroner i løpet av høsten» eller «vi skal betale ut et ekstraordinært utbytte før jul» under spørsmålsrunden med analytikerne. I stedet måtte konsernsjefen nøye seg med å si:

– Vi vil orientere markedet om mekanikken og logistikken i utbetalingen så fort vi har gjennomført møtet med Finanstilsynet.

Leiro Baastad fikk også spørsmål fra utålmodige analytikere om ledelsen virkelig forsøkte å jobbe for et møte med Tilsynet.

– Styrets intensjon er å betale ut utbyttet, det tror jeg både Amdal og jeg har sagt under presentasjonen, la da Leiro Baastad til.

18,2 mrd. til overs

Da Gjensidig la frem sine fjerdekvartalsresultater i januar, hadde selskapet igjen sopt inn milliarder av kroner i overskudd. Utbyttet på drøyt 6,1 milliarder kroner tilsvarte da 12,25 kroner pr. aksje, hvorav 5 kroner var et såkalt ekstraordinært bidrag.

I 2019 endte Gjensidiges combined ratio på 85,4 prosent, som indikerer at lønnsomheten pr. 100 kroner i premieinntekter er på 14,6 prosent. I andre kvartal endte combined ratio på 80,1 prosent.

Ved utgangen av 2019 var solvensgraden på 206 prosent, over selskapets egen målsetning om en soliditet på 150 til 200 prosent. 100 prosent indikerer at selskapet har nok egenkapital til å stå imot et teoretisk sjokk. Om utbyttet var blitt utbetalt i vår, ville prosentsatsen nå vært på 221 prosent.

I stedet er den nå kommet opp i 283 prosent når det tilbakeholdte utbyttet inkluderes, viser Gjensidiges investorpresentasjon.

Og for å møte myndighetens soliditetskrav trenger Gjensidige kun 9,9 milliarder kroner i egenkapital.

Ved utgangen av juni ligger det totalt 28,1 milliarder kroner på egenkapitalkontoen i Gjensidige.

Ventes mer overskudd

I tillegg til at det allerede er en god buffer i forsikringsselskapet, er utsiktene til en solid inntjening styrket da premieinntektene begynner å få fart på seg. De hadde en økning på hele 11,2 prosent i andre kvartal, som ifølge Gjensidige-sjefen skyldes både prisøkninger og vekst.

– Vi må si oss godt fornøyd med andre kvartal. Det var ingen store hendelser, som flommer, og forsikringsresultatet ble bra. Dessuten ga alle aktivaklasser oss positive bidrag til finansresultatet, sier Leiro Baastad.