
For fire måneder siden utløste coronaviruset den bratteste globale økonomiske nedturen noen sinne. Aktivitetsnivået i rike land falt 15 til 25 prosent, i snitt rundt 17. Nedgangen var også den korteste i historien, den varte kun i to–tre uker, fra midten av mars til første del av april. I Kina startet ballet tidligere, men nedgangen var like dyp og like kortvarig.
Bunnen i rike land var i første del av april, enten nedstengninger var opphevet eller ikke. Etter tre måneders oppgang i etterspørsel og produksjon er rundt halvparten av fallet hentet inn, i gjennomsnitt. Aktivitetsnivået er dermed noe nært depresjonslavt (10 prosent fall i BNP er en vanlig definisjon). Den reelle arbeidsledigheten er tilsvarende høy. Inntjeningen i bedriftene er mer enn halvert. I mai var aktiviteten i norsk økonomi 9 prosent lavere enn før corona og i dag er den trolig 4–5 prosent lavere – blant de bedre i verden, men fortsatt lav, også innenlandsk forbruk. I Kina var BNP i 2. kvartal høyere enn i 4. kvartal, for øvrig langt bedre enn ventet, men også der er forbruket svakt.
De fleste sektorer ble rammet, reiseliv og kultur selvsagt hardest, men få har gått klar og enda færre har «vunnet» på coronaen.
Forskjeller mellom land
Det er forskjeller i grad av nedstengning og økonomisk forløp mellom land. Det er ikke noe 1:1-forhold mellom de to. Betydelige deler av nedgangen skyldtes at en stor del av befolkningen ikke ville bli eksponert mot smittefare, eller bedriftene ikke ønsket at deres ansatte skulle bli det. Hadde viruset fått spre seg fritt, hadde økonomien bråstoppet, uansett, med en redd befolkning og et helsevesen som ikke kunne ta seg av de syke. Dødeligheten ville bli høyere enn den «normale» på rundt 1 prosent av de (reelt) smittede – og selv den normale dødeligheten er så høy at flokkimmunitet ved å la smitten få spre seg gradvis fremstår som et lite attraktivt alternativ, også fordi økonomien blir rammet, lenge.
Vi vet ikke sikkert, men trolig er «slå ned»-strategien med omfattende tiltak selv med en stor kortsiktig økonomisk kostnad den billigste, både helsemessig og økonomisk. Det var langt fra åpenbart før tiltakene ble iverksatt (og jeg tvilte på det). Det vi vet med stor sikkerhet, er at kostnadene ved å bremse eller slå ned viruset tidlig i epidemien er lavere enn ved å starte sent. Derfor kan ikke betydningen av at problemet erkjennes, av testing og åpenhet om resultatene undervurderes. Her der det åpenbart forskjeller mellom land, både blant demokratier og autoritære regimer. Populister ser ikke ut til å komme best ut.
Lindrende medisiner kan trolig redusere dødeligheten for de sykeste pasientene, men den er fortsatt høy og kapasiteten i helsevesenet er uansett begrenset. Vaksiner testes ut. Mange antar at vaksiner er klare mot slutten av året, men det er fortsatt usikkert. Samtidig melder forskere at antistoffer forsvinner ubehagelig raskt for de som har vært smittet. Det skaper usikkerhet om hvor effektive vaksiner vil være – og om hvor lenge vi må leve med viruset.
Ekstreme beslutninger
I løpet av de samme to til tre ukene økonomiene falt sammen tok parlamenter, kongresser, regjeringer og sentralbanker ekstreme beslutninger for å kompensere lønnstakeres og deretter bedrifters økonomiske tap og for å smøre alle hjul i økonomien som smøres kunne. Formålet var dels å dempe nedgangen der og da, men like mye å legge grunnlaget for at det økonomiske livet kunne ta seg opp så snart viruset ga rom for det. I ettertid vil det trolig vise seg at noen av tiltakene hverken var effektive eller rettferdige. Særlig er det mulig tiltakene for bedriftene var for omfattende – at eiere og andre risikotakere, som over tid har høy avkastning nettopp fordi de tar risiko som en gang kan slå dem ut, ble kompensert for bra. Men vi har lært at beslutningskapasiteten er ekstrem. I alle fall når det gjelder å bruke eller trykke penger eller å kutte renter.
Vi vet imidlertid mindre om veien tilbake, selv om de fleste takene er eksplisitt knyttet til at økonomien er i krise. Og i Norge tas nå beslutninger med store, langsiktige budsjettkonsekvenser som vanskelig kan begrunnes med en kortvarig coronakrise – som reduksjonen i oljeskattene.
Det er godt nytt at aktiviteten i mange europeiske land har kommet delvis tilbake, uten noen ny smittebølge. Bedre hygiene og sosial distansering bidrar åpenbart, trolig også bruk av maske. I Spania er imidlertid smitten på vei opp igjen, men den er fortsatt på et lavt nivå.
Risiko på nedsiden
Det er den ikke i store deler av USA, i sør og vest, etter at delstatene åpnet opp før smittespredningen hadde kommet ned. Florida er særlig ille ute. Der, i California og i Texas og i andre delstater, stenger myndighetene derfor virksomheter ned igjen. Og før disse ble iverksatt, viste kortsiktige aktivitetsdata at økonomiene bremset ned. Noen folk tok saken i egne hender. Trolig er smitteveksten i ferd med å dempes allerede, men den er positiv. Antall dødsfall, som har steget kraftig de siste dagene, vil stige videre de neste ukene – og sykehus er allerede fylt opp med coronapasienter.
Uten flokkimmunitet, svært effektiv behandling eller vaksiner tilgjengelig er det derfor sannsynlig at den økonomiske aktiviteten forblir lavere enn normalt, men neppe mer enn noen få prosent under pari om vi oppfører oss smart. Reiseliv, restauranter og kulturelle masseansamlinger forblir tapere. Risikoen er trolig mest på nedsiden, dessverre.
Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk
| 11. juli | Christian Lie | Minste motstands vei for aksjer er fortsatt opp |
| 4. juli | Jan Andreassen | Hvor god er Kina i Go? |
| 27. juni | Torbjørn Eika | Ikke bunnløst dyp, men lenge til normalitet |
| 20. juni | Kyrre Aamdal | Vi trenger fortsatt ku |
| 13. juni | Egil Herman Sjursen | "Spar riktig" gjelder fortsatt! |
| 6. juni | Jørgen Gudmundsson | Når kartet ikke stemmer med terrenget |
| 30. mai | Øystein Børsum og Kjetil Martinsen | På tide å tenke nytt om statsgjelden |
| 23. mai | Marius Gonsholt Hov | Verdien av arbeid |
| 16. mai | Harald Magnus Andreassen | Den verste krisen siden ... |
| 9. mai | Erik Bruce | De langsiktige konsekvensene får vi ta når den tid kommer |
