Den europeiske sentralbanken (ESB) gjorde som ventet ingen endringer i pengepolitikken torsdag. Refinansieringsrenten og innskuddsrenten holdes i ro på henholdsvis null prosent og minus 0,50 prosent, mens rammen for obligasjonskjøp under pandemiprogrammet (PEPP) fortsatt utgjør 1.350 milliarder euro.
Ulike talsmenn for ESB har snakket om at det ikke er sikkert at hele rammen («envelope») for PEPP vil bli brukt.
– Med mindre det er betydelig oppside, er vårt hovedscenario at hele rammen brukes, sier imidlertid sentralbansjef Christine Lagarde.
– Hvis det materialiserer seg en oppside, så får vi se. Men det ligger ikke i kortene nå.
Nøkkeltallene siden rentemøtet i juni tyder på aktiviteten er i ferd med å ta seg opp, ifølge Lagarde, men aktiviteten er fortsatt klart lavere enn før coronaviruset, og usikkerheten er høy.
ESB venter at svak BNP-vekst gir et svært dempet prispress. ESBs anslag tar høyde for en annen bølge med virus og tiltak mot det, sa sentralbanksjefen på pressekonferansen torsdag.
Over til Brussel
De tre sikkerhetsnettene for arbeidere, bedrifter og stater, på til sammen 540 milliarder euro, er viktig, understreker hun. Men ESB oppfordrer til ytterligere kraftige finanspolitiske tiltak raskt, for å støtte opp om oppsvinget.
Lagarde ønsker derfor EU-kommisjonens forslag om vekstfond velkommen.
– Det er viktig at europeiske ledere raskt blir enige om en ambisiøs pakke, sier Lagarde.
«Investorene vil høflig late som om de er interessert», skrev sjeføkonom Paul Donovan i UBS Wealth Management om ESBs rentemøte i forkant.
«Men det alle virkelig vil vite er hva som skjer i slutten av uken når regjeringssjefene har møte om finanspolitikk. Finanspolitikk er der det er virkelig action.»
EUs ledere diskuterer forslaget om nytt vekstfond fredag.
– Det jeg tror vi ser konturene av er at EU legger om sin finanspolitikk, sier Jan Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen.
– Slik det er nå, kan rike flytte til Kypros og betale mindre skatt. Et felles skattesystem i EU er kanskje quid pro quo for vekstpakken på 750 milliarder euro. Det vil fjerne smutthull, og heve minsteskatten.
Det har ikke vært noen investorflukt fra EU under pandemien, påpeker Andreassen.
– Vi er også forbi Peak Populism for denne gang. EU kan bli mer sammensveiset av dette. I Storbritannia er det også 60/40-flertall for å bli i EU.
Haukene i det tyske finansdepartementet og i Bundesbank er også på vikende front i kampen mot at Tyskland fører en mer ekspansiv finanspolitikk.
Venter mer fra ESB
– Så tror jeg uansett at ESB må gjøre mer. Jeg tror de kutter rentene før jul. Det er også priset inn negative renter i Storbritannia.
Vi får bare håpe at det er nok til å stabilisere europeisk økonomi og får arbeidsledigheten ned. Jeg har mine tvil.Jan Andreassen om ulike EU-tiltak
Hittil under coronakrisen har ingen av sentralbankene som hadde negativ styringsrente kuttet renten på ny. Det er heller ikke noen nye sentralbanker som har begynt med negativ rente.
– De har valgt å kjøpe kreditt istedet. Det ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Særlig hvis euroen fortsetter å styrke seg, blir ESB nødt til å kutte renten, sier Andreassen.
– Vi får bare håpe at det er nok til å stabilisere europeisk økonomi og får arbeidsledigheten ned. Jeg har mine tvil.
