Fra mange hold hevdes det at man ikke tjener penger på å investere i fotballklubber. Denne påstanden ser ut til å treffe svært godt om vi ser på kursutviklingen til de børsnoterte fotballklubbene.

– Målsetningen til klubbene er ikke å oppnå noe avkastning, men å gjøre det sportslige best mulig, sier Harry Arne Solberg, professor i sportsøkonomi ved NTNU og legger til:

– Noen hevder at det er det perfekte stedet for hvitvasking av penger. Klubber med røde tall sier ikke nei til penger uansett hvor de måtte komme fra.

RIKE ONKLER: Professor Harry Arne Solberg fra NTNU sier det er mye selvpromotering bak de store «donasjonene» som gis av sjeiker og rike onkler. Foto: NTNU Handelshøyskolen

Etter Finansavisens beregninger ga en vektet portefølje bestående av 20 fotballklubber en negativ avkastning på 17,7 prosent.

Noen hevder at det er det perfekte stedet for hvitvasking av penger

Harry Arne Solberg, NTNU

Spillestopp og tomme tribuner

Sesongen 2018/19 så engelsk og europeisk fotball rekordhøye inntekter. For første gang i historien var Premier Leagues samlede inntekter over 58,8 milliarder kroner. Dette var imidlertid ikke ment til å vedvare i 2020.

Coronaviruset satte brått en stopper for internasjonal fotball i slutten av mars og begynnelsen av april. Alle de store europeiske ligaene tok grep og i Premier League var fotballfeberen borte i 100 dager før kampene startet opp igjen i juni.

Investorer rømte det tyske stjernelaget Borussia Dortmund da de fikk øynene opp for coronavirusets konsekvenser i fotballverdenen, og på én måned halverte aksjen seg i verdi.

Siden coronabunnen har aksjen hentet seg inn med 25 prosents oppgang, men er fremdeles nest nederst på avkastningslisten over børsnoterte fotballklubber, med en nedgang på 34 prosent i 2020. Videre premierte ikke aksjonærene det tyske storlagets andreplass i Bundesliga bak serievinner Bayern München.

Oljefondet eide ved utgangen av 2019 snaut én prosent av Borussia Dortmund etter å ha lagt 68,3 millioner kroner på bordet. Etter dagens kurs er eierandelen verdsatt til rundt 48 millioner, gitt at aksjene ikke er solgt.

Negativ avkastning for 75%

Av de 20 børsnoterte klubbene på europeiske børser, er det kun seks klubber som har en positiv avkastning hittil i år. Tre av dem er tyrkiske klubber som kan vise til en samlet avkastning på hele 44 prosent, til tross for at det var spillestopp der og.

Alle de børsnoterte tyrkiske fotballklubbene inkludert i listen har oppnådd positiv avkastning, med Trabzonspor som leder an med en avkastning på svimlende 84 prosent siden årsskiftet.

En forklaringsfaktor til kursoppgangen for de tyrkiske klubbene kan være at Tyrkia som helhet prøver å øke befolkningens interesse ved å bygge ut stadioner og bruke UEFA Grow. I tillegg til å ha en ny kringkastingssyklus, fremgår det i en analyse fra Deloitte.

Økonomisk doping

Fredag 2. november 2018 er datoen der partnerne i «European Investigative Collaboration» (EIC) avdekket hvordan både PSG og Manchester City hadde ført fotballverdenen bak lyset.

I fotball er det regler for hvor mye av drift en fotballklubb kan gå i minus, dette kalles «Financial Fair Play». Dette skal hindre at lag med oligarker og sjeiker på eiersiden dekker underskuddet, og tanken bak er at det skal bli et mindre gap mellom store og små klubber.

Manchester City skulle først bli utestengt av Champions League i to år, i tillegg til å betale en skyhøy bot. Fotballklubben anket dommen og må nå betale en bot på «bare» 107 millioner kroner.

– Hvordan kan klubbene stole på hverandre på hvor mye penger de vil bruke på spillerkjøp? spør Solberg.

Professoren forklarer de økonomiske musklene til storklubbene som «økonomisk doping» og refererer til at europeisk fotball er blitt fanget i spillteoriens fangens dilemma.

– Man kaller det gjerne økonomisk doping når det spyttes inn store mengder kapital i klubbene som går under kategorien gaver. Dette fører til at andre klubber må gjøre det samme og lete etter smutthull for å følge utviklingen, sier han.