Subsidiene og de øvrige fordelene for elbiler i Norge har bidratt til en av verdens høyeste elbilandeler.
En studie fra Frisch-senteret ved Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Transportøkonomisk Institutt, viser at alle incentivene ikke er like effektive. Elementer i elbilpakken kan til og med få eiere av konvensjonelle biler til å kjøre mer.
– Det egentlige målet er å få ned utslippene av drivhusgassene, men det ser ut som stimulansene er mest innrettet for å øke antallet elbiler i seg selv. Det virker som virkemidlene er mest innrettet mot dette sekundære målet, mener seniorforsker Snorre Kverndokk ved Frisch-senteret, én av de tre forskerne bak studien.
Liten påvirkning
En spørreundersøkelse blant medlemmer av NAF og Elbilforeningen indikerer at konvensjonelle biler i sum kjøres noe mindre som en følge av elbilfordelene. Effekten er imidlertid ikke sterk, og særlig ikke utenom de store byene. Totalt oppgir 86 prosent av eierne av konvensjonelle biler at deres bilbruk ikke er endret.
Det som udiskutabelt virker for å få ned bruken av konvensjonelle biler, er økte kostnader ved bruk av slike biler. Subsidieringen av elbiler, både gjennom avgiftene ved kjøp og rabatter eller fritak i bomringene og ved parkering, har effekt på utslippene, da flere velger elbil, men virker mindre sterkt på bruken av konvensjonelle biler.
– Deler av incentivene treffer dårligere enn andre, gitt at målet først og fremst er å få ned utslippene?
– For å få ned utslippene er det viktig å øke elbilandelen og å redusere bruken av konvensjonelle biler for dem som fortsatt velger slike. Alle virkemidlene er ikke like treffsikre, slår Kverndokk fast.
Flytter køene
– Det gjelder for eksempel elbiladgang til kollektivfeltene. Det er et dårlig virkemiddel for å få ned utslippene. Det øker tallet på elbiler, men øker også bruken av konvensjonelle biler, sier Kverndokk.
– Denne effekten er ikke stor, og gjelder kun i de store byene, men virkemiddelet er ikke treffsikkert.
Slik tilpasset fossilbilistene seg flere elbiler
| Store byer | Distriktene | Samlet | |
| Kjører mindre | 15,1 | 9,3 | 10,8 |
| Uendret | 81,6 | 87,6 | 86,1 |
| Kjører mer | 3,3 | 3,1 | 3,1 |
Prosent. Endret kjøremønster for fossile biler som følge av elbilboomen. Kilde: Frisch-senteret |
Elbilkjøring i kollektivfeltene bidrar til at det blir færre biler i de ordinære kjørefeltene. Dette får i noen grad andre bileiere til å gripe muligheten. Dessuten betyr elbiler i kollektivfeltene at det blir relativt mindre fristende å sette seg på bussen. Igjen trekker dette isolert opp bruken av konvensjonelle biler.
Ventet mer «brun» kjøring
Kverndokk er ikke overrasket over at elbiløkningen har fått flere eiere av «brune» biler til å kjøre mer:
– Nei, jeg har observert slike effekter i mitt eget nabolag. En ting er at flere elbiler endrer vaner knyttet til kjøring. En annen ting er at noen også mister motivasjonen til å være mer miljøvennlig. Flere kan rett og slett gi blaffen, tror Kverndokk.
Kverndokk er derimot overrasket over at denne effekten ikke er sterkere:
– Totalt gjelder dette bare litt over 3 prosent av de «brune» bilistene, mens over 10 prosent oppgir at de nå kjører mindre enn før. Dette skyldes trolig at bompengene er økt og at det totalt sett er flere biler og mer køer på veiene.
For å se de totale effektene av elbilincentivene må man også se på hvordan disse påvirker holdningene til bruk av bil generelt, mener forskerne. Eiere av elbiler kjører oftere der de før valgte kollektivt eller andre løsninger. Dette danner normer, og kan slå ut som en økt generell aksept for å kjøre egen bil, også konvensjonelle biler.
– Billigere kjøp, ikke bruk
Kverndokk mener mer av elbilincentivene burde være rettet mer inn mot kjøp av elbilen og mindre mot bruk av elbilen.
– Hvis målet først og fremst er å få ned utslippene, må man bruke standard økonomisk teori. Da treffer skattlegging av utslippene fra konvensjonelle biler godt, sier han.
– Men for å få en langvarig utslippsreduksjon, trenger man også biler som går på alternativ energi, og da er elbiler viktige. De trenger infrastruktur, ikke minst ladestasjoner, men disse er det ikke lønnsomt å bygge ut før det er tilstrekkelig mange elbiler på veiene. Derfor må man også subsidiere kjøp av elbilene gjennom avgiftsfritak, sier Kverndokk.
– Det mest treffsikre er stimulanser som er uavhengige av bruken av elbilen, men som påvirker valget av biltype.
