Inn for landing

I går gikk det rykter om at flyselskapet Virgin Atlantic hadde søkt om konkursbeskyttelse i henhold til «chapter 15» i USA, en variant av «chapter 11». Det er ikke det første flyselskapet, og målet er å unngå krav fra kreditorer mens selskapene arbeider for å få til en reorganisering eller refinansiering. Sverige har ikke «chapter 11», men investoren Per Braathen fikk til en avtale med kreditorene for sitt svenske flyselskap BRA. Kreditorene skal ha ettergitt 75 prosent av gjelden.

I Norge har vi ikke denne løsningen, og det er mer oppmerksomhet mot hvordan Staten har bidratt til å hjelpe ansatte og bedrifter ved en omfattende permisjonsordning, en kompensasjonsordning (også kalt kontantstøtte) for å kompensere for inntektsbortfall i bedriftene og lånegarantier (mest til flyselskapene SAS og Norwegian).

Forskere ved NMBU, under ledelse av professor Annette Alstadsæter, forsøker å si noe om hvordan coronatiltakene har virket i Norge, for å være beredt på nye pandemier og redningsaksjoner, men det er ikke mye å fortelle. Det er likevel ingen tvil om at Alstadsæter tror det er lønnstilskudd som gir den beste effekten.

Forskerne tror nemlig, uten noen analyse eller dokumentasjon, at romslige permitteringsregler fører til at bedriftene permitterer flere enn de bør eller må. Det er litt rart, for er det noe å gjøre, så permitteres det ikke, eller permitterte tas inn i arbeid hvis det er noe å gjøre. Bedriftene kan ganske presist se hva man trenger av arbeidskraft, og de permitterte blir strikken man bruker for å få den nødvendige arbeidskraften.

Bruker man i stedet lønnstilskudd, som ikke kan være 100 prosent, for da er det jo som en permisjonsordning (Staten tar hele lønnskostnaden), kan man bli sittende med for høye lønnskostnader selv når Staten tar en del av regningen. Og hvor stort skal lønnstilskuddet være ?

Forskerne viser til at det i USA gis lån som ettergis hvis bedriftene beholder 75 prosent av de ansatte og bruker minst 60 prosent på lønn. Effekten av dette vet man selvfølgelig ikke ennå, men ordningen virker generøs. Men Statens (USAs) bidrag er langt mindre enn 100 prosent av lønnen ved permittering som i Norge.

Permisjonsordningen bør forlenges

Vi tror derfor at Norge ikke (ennå) bør gå over til lønnstilskudd. Permisjonsordningen bør tvert imot forlenges for å unngå at bedriftene sier opp for mange når oktober (sluttdato) ebber ut.

På ett punkt er vi enige med forskerne, og det er påstanden om at likviditetsproblemene og faren for konkurs øker desto lenger coronakrisen varer.

Det forstår alle, uten å måtte forske på det.

De viser også til at støttetiltak fra Statens side må være slik at de ikke verner eller beskytter bedrifter som ikke har overlevelsesmulighet uansett, som for eksempel selgere av troll.

Det er imidlertid en vanskelig prosess for Staten, og vi tror nok støttetiltakene må være generelle og gjelde alle.

Staten regnet med at bedriftene ville søke om, eller trenge, 50 milliarder kroner i kontantstøtte, men Bedrifts-Norge har bare søkt om noe mer enn en tiendedel av dette.

Permisjonsadgangen har vært viktigere.