Grillfest på Stortinget

«Ansatte kan ikke ha eksterne tillitsverv, bierverv eller eierinteresser som er, eller kan framstå å være, i konflikt med de interesser den ansatte skal ivareta som ansatt i Norges Bank.»

Denne bestemmelsen i sentralbankens etiske regelverk utgjør kjernen i striden om ansettelsen av hedgefondforvalter Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet (NBIM), en ansettelsesprosess så problematisk at den mandag blir gjenstand for offentlig høring i Stortingets finanskomité.

Inviterte til grillfesten er sentralbanksjef Øystein Olsen og lederen for Norges Banks representantskap, Julie M. Brodtkorb.

Olsen har siden 2011 imponert som sentralbanksjef og leder for hovedstyret i banken, men i Tangen-saken har han trynet så det holder.

Rabalder startet da Tangen ikke ble ført opp på den offisielle søkerlisten til jobben som sjef for Oljefondet, slik offentlighetsloven krever. Olsen gjorde heller ikke noen grundig sjekk av Tangens eierinteresser og selskapsstrukturer før han ansatte ham. Han ignorerte at de er etablerte i skatteparadiser som Stortinget har bedt Oljefondet holde seg unna, og han hoppet bukk over alle interessekonfliktene som kan (vil) oppstå mellom Tangens private investeringer og de interesser han skal ivareta som leder av Oljefondet.

Dette har sentralbankens kontrollorgan, Representantskapet, påpekt. Brodtkorb krever at risikoen for interessekonflikter mellom Norges Bank og Tangens private eierinteresser «elimineres».

Tangen har svart med å redusere eierandelen sin i Ako Capital, han har trukket seg fra styret og  sier han ikke vil være involvert i driften. Forvaltningen av eiendelene er satt ut til en tredjepart så lenge han er sjef for Oljefondet. Finansrådgiver Gabler vil forvalte Tangens fondsandeler, og Ako Capital i skatteparadiset Jersey vil bli avviklet.

Sentralbanksjefen mener da at risikoen for interessekonflikter er «tilstrekkelig redusert» og «demmet opp for», men siden Tangen fortsatt vil beholde 43 prosent av stemmene og 46 prosent av overskuddet i Ako Capital, fastholder Brodtkorb at det fortsatt foreligger risiko for interessekonflikter og at disse «må elimineres».

For selv om Tangen ikke har innsyn i Ako Capitals forvaltning, sitter hans nærstående der. Det vil derfor ikke se pent ut hvis Oljefondet plutselig skulle investere tungt i selskaper som Visa og Ryanair, selskaper som Tangen gjennom Ako Capital er stor eier i, hvis det bidrar til å løfte aksjekursene slik at Ako Capital får en pen fortjeneste.

Og fortsatt er det et hav av potensielle interessekonflikter som ikke er avklart:

* Kan Oljefondet velge eksterne forvaltere som også forvalter verdier for Ako Capital?

* Kan Oljefondet forhandle med leverandører som også er leverandører til Ako Capital?

* Har Oljefondet plikt til å sende flaggemelding hvis Oljefondets og Ako Capitals samlede investeringer i et selskap overstiger en flaggegrense?

* Kan Oljefondet motta råd fra akademiske miljøer som har fått pengestøtte fra Ako Foundation?

Svarene er neppe positive, noe som i praksis innebærer at Tangen burde kvitte seg med eierandelene i Ako Capital.

Det blir neppe aktuelt, for på en pressekonferanse tidligere i år opplyste sentralbanksjefen at Tangen hadde satt som premiss for å ta jobben, at han fikk beholde sitt eierskap i Ako.

Denne spagatøvelsen må Olsen ha skjønt blir vanskelig, for i det stille har hovedstyret i Norges Bank, med Olsen i spissen, endret det etiske regelverket under punktet om at ansatte ikke kan ha eksterne eierinteresser i strid med bankens interesser. Nå har Tangen fått en unntaksbestemmelse som sier at:

«For leder for NBIM skal alle slike verv, eierinteresser m.v. og all yrkesmessig virksomhet utenfor Norges Bank forhåndsgodkjennes av sentralbanksjefen.»

Oljefondet har derfor fått et etisk regelverk som skal gjelde alle ansatte, bortsett fra sjefen for Oljefondet.

Skulle det vise seg at sentralbanksjefen har brutt Sentralbankloven på et så viktig punkt, kan det bli hett på Stortinget

Olsen derimot, må forholde seg til Sentralbankloven. Ifølge §1.6 plikter Norges Bank å informere Finansdepartementet om «saker av viktighet». Likevel unnlot Olsen å fortelle finansminister Jan Tore Sanner at britiske myndigheter har skattekrav på flere hundre millioner kroner mot Tangen. Olsen har heller ikke informert finansministeren om at Tangen satte som premiss for å ta jobben at han beholdt eierskapet sitt i Ako, noe som vel må kunne sies «å være av viktighet».

Skulle det vise seg at sentralbanksjefen har brutt Sentralbankloven på et så viktig punkt, kan det bli hett på Stortinget.

Men sparket etter rabalderet blir nok ikke sentralbanksjefen, for han sitter også som styreleder i Norges Banks hovedstyre, organet som normalt ansetter og avsetter sentralbanksjefer. Det vil si en governance-struktur som forøvrig ikke er tillatt i selskapene som Oljefondet investerer i.