Skattejakt

Det er en underlig ting, men mens veldig mange i privat sektor mister arbeidet eller tjener mindre som permitterte og delvis sysselsatte, og ansatte i offentlig sektor har sine inntekter uberørt, kommer stadig utspill om at vi må øke beskatningen.

AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, har konkret foreslått at formuesskatten skal økes kraftig ved at den såkalte verdsettelsesrabatten fjernes eller senkes for boliger, hytter og sekundærboliger, noe som ifølge Finansdepartementet vil føre til at det blir en halv million flere som får formuesskatt, og Staten vil ta inn 12 milliarder kroner mer i formuesskatt.

Tankesmien Agenda kommer hvert år med forslag om mer boligskatt, og nå er også VG på banen med forslag om mer skatt generelt og mer boligskatt spesielt.

Politisk redaktør Hanne Skartveit har en interessant innfallsvinkel når hun tar utgangspunkt i coronakrisen og hvordan den kan føre til at de eldre («godt voksne») blir rikere etter krisen, mens de unge får det verre og verre fordi nettopp de i fremtiden må bli de største skatteyterne. De gamle blir rikere og rikere fordi boligpriser og aksjekurser stiger, selv om det er dårlige tider, mens de unge ikke har noe og heller ikke kommer inn på boligmarkedet.

Utgangspunktet er litt feil når Skartveit skriver at tidligere generasjoner «kanskje måtte betale en eller to årsinntekter for et sted å bo, og dagens unge, som må ut med det mangedobbelte av en vanlig årsinntekt for en tilsvarende bolig. Særlig i storbyene».

Siden vi kanskje hører til gamlingene, kan vi fortelle at vi på begynnelsen av 70-tallet betalte 10 ganger årsinntekten for vår første bolig.

Likevel, at det blir stadig færre som arbeider, bak hver pensjonist, har vi visst lenge, og da må de fremtidige generasjonene kanskje betale relativt mer i skatter («det er verdien som kommer ut av innbyggernes arbeid, vi lever av»).

Men så sporer Hanne Skartveit av. «Heldigvis», skriver hun, «har stortingsflertallet skjerpet skatten for dem som kjøper bolig nummer to. De har ofte kjøpt for å leie ut, og dermed fortrengt de unge som er på jakt etter sin første bolig».

Norge må ha et effektivt og fungerende leiemarked for boliger

Takk og pris for det. Selv om Norge har en nesten uslåelig rekord i antall husstander som eier egen bolig (80 prosent), må det skaffes utleieboliger. Til studenter, personer som bor midlertidig, endringer i familiestatus (skilsmisser), personer som slett ikke ønsker å eie (det finnes), og personer som leier mens de sparer til egen bolig. Norge må ha et effektivt og fungerende leiemarked for boliger. Å straffe folk som kjøper bolig nummer to, er uklokt og lite gjennomtenkt.

Så vil Skartveit kutte skatten for dem som tjener dårlig, og heller skjerpe skatten for de høye inntektene, og det er det jo mange som vil, «eller vri mer av skatten fra inntekt til formue».

Det siste er det bare tre land i verden, inkludert Norge, som vil, så erfaringene er neppe gode, heller ikke i Norge (det favoriserer utenlandske investorer i Norge).

Men det rareste i Skartveits artikkel om regningen etter coronaen er likevel når hun skriver at «det er underlig at folk som tjener penger på penger skal betale mindre skatt enn folk som tjener penger på sitt eget arbeid». Det blir for mye Karl Marx.

Det er nemlig ikke korrekt. Kapitaleierne betaler 46,7 prosent i skatt av sine inntekter (kapitalskatt og utbytteskatt), mens lønnstakerne betaler mellom 30,2 og 46,4 prosent.