– Etter den foreløpige bunnen i verdens aksjemarkeder i midten av mars, er de fleste indekser opp i størrelsesorden 30-50 prosent, til tross for at realøkonomien på langt nær har bedret seg i samme tempo, konstaterer Johannesen.

Han mener den kraftige børsoppgangen i høy grad skyldes storstilt pengepolitisk stimulans.

– Sentralbankene har malt seg opp i et hjørne som gjør det vanskelig å slutte med denne prosessen, noe som tilsier at pengetrykkingen trolig vil fortsette, tilføyer Nordnets investeringsøkonom.

– Markedet tar høyde for dette, blant annet ved at edle metaller og bitcoin stiger kraftig.

En vedvarende konflikt

De amerikanske børsene drives dessuten av president Donald Trumps «helikopterpenger», i form av finansiell støtte til coronarammede bedrifter og husholdninger, ifølge Johannesen.

– Et fallende aksjemarked er det siste Trump ønsker i forkant av valget, forklarer han.

– På et eller annet tidspunkt vil den voldsomme pengetrykkingen få konsekvenser, men det kan nok vare lengre enn hva fornuften tilsier.

Investeringsøkonomen tror dessuten at USA vil fortsette å kjøre en hard linje mot Kina, selv om Joe Biden skulle vinne høstens presidentvalg.

– Konflikten mellom disse landene er dypere enn toll og handelsbarrierer og dreier seg mye om teknologi, valuta og politisk verdensinnflytelse, hevder han.

– Når det er sagt, ville Biden kanskje ikke bruke samme retorikk mot Kina som Trump.

EIER SELV EGENKAPITALBEVIS: Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet. Foto: Nordnet

På et eller annet tidspunkt vil den voldsomme pengetrykkingen få konsekvenser

Mads Johannesen, Nordnet

Avhenger av risikoprofil

Johannesen mener de optimale investeringsvalgene i et slikt miljø avhenger av hver investors strategi og risikoprofil. For dem som ikke har noe imot store kurssvingninger, kan aksjer i en sterk oppovertrend være interessante. Nordnet-økonomen trekker frem Kahoot, Nordic Semiconductor og Adevinta.

– Disse selskapene prises i dag over sin reelle verdi, men har til gjengjeld et voldsomt moment som man kan utnytte seg av, sier han.

– Har du en mer moderat risikoprofil, er lakseselskapene interessante på disse nivåene.

I denne sektoren er Mowi favoritten, og Johannesen eier selv aksjer i konsernet.

– Også Salmar og Bakkafrost er gode selskaper, tilføyer han.

En trygg bankinvestering

For investorer som synes selv oppdrettsaksjene er for volatile, anbefaler Johannesen norske sparebanker.

– Per i dag ser de ut til å tape mye mindre enn fryktet, og utenfor Oslo virker utviklingen i boligmarkedet bærekraftig, sier han.–

– Historisk har sparebankene også vært flinke til å omstille og tilpasse seg det lokale næringslivet gjennom de ulike konjunktursyklusene som fra tid til annen inntreffer.

Johannesen eier selv egenkapitalbevis fra SpareBank 1 SMN, og dessuten liker han SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebanken Vest.

– Dette er selskaper du kan eie på lang sikt og få gode utbytter på veien, mener han.

Fare for restruktureringer

Personlig unngår investeringsøkonomen derimot høyt belånte selskaper med svake markeder.

– Her blir det naturlig å nevne oljeservicesektoren, som trues av nye store restruktureringer, dersom oljemarkedet ikke kommer fort tilbake, utdyper han.

– Med en oljepris under 50 dollar, kjemper de fleste aktørene mot klokken i forhold til å kunne betjene sin gjeld.

Solstad Farstad, Seadrill, Archer Limited, PGS og DOF er gode eksempler, ifølge Johannesen, mens en sterk balanse gjør Subsea 7 til et «hederlig unntak».