Statens pensjonsfond Norge (SPN), som forvaltes av Folketrygdfondet, hadde en avkastning på 8,3 prosent i andre kvartal.

– Det er et av de beste kvartalene i vår historie. Vi må faktisk ti år tilbake for å finne et bedre kvartal, men kom da også etter et tilsvarende dårlig første kvartal, sier adm. direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet.

SPN tapte 31,5 milliarder kroner i første kvartal, men tjente 19,6 milliarder i andre kvartal.

Raske penger

Folketrygdfondet handlet raskt da børsene ramlet og kredittspreadene skjøt fart i vinter.

– Det skjedde veldig raskt. For oss var det avgjørende at vi hadde en god plan for hva vi skulle gjøre i en slik situasjon. Og det gjorde vi, sier Houg.

Vi tenker at det er en mulighet vi er nødt til å bruke, for vi vet ikke hvordan denne krisen utfolder seg

Kjetil Houg om rebalansering

– Vi skal rebalansere til 60 prosent aksjer og 40 prosent i renter. Det ble gjort i 1. kvartal. Vi flyttet på 7,6 milliarder kroner.

Pengene ble flyttet fra obligasjoner til aksjer. Aksjekjøpet utgjør 3,2 prosent av fondets kapital.

– Vi har kjørt bånn gass for å få rebalansert raskest mulig. Markedet kom raskt tilbake, og vi måtte reversere noe av rebalanseringen, sier Houg.

– Hvorfor var det viktig å rebalansere raskt?

– Vi tenker at det er en mulighet vi er nødt til å bruke, for vi vet ikke hvordan denne krisen utfolder seg. Det er sjeldent lurt å vente for lenge, for det kan jo være at krisen forsterkes, og da har rebalanseringsbehovet økt, sier Houg.

– Så er det selvfølgelig også slik at det ligger en mulighet i dette, å være rask på labben. Vi legger da en plan for hvor raskt vi kan gjøre dette, basert blant annet på hva vi tror markedet kan tåle og hvordan vi kan operere uten å påvirke markedet for sterkt. 

Til sammenligning rakk ikke NBIM å gjøre så mye rebalansering i vinter. 

«Det som skjedde i første og andre kvartal, var at markedene kom så raskt tilbake at kjøpsmuligheten forsvant,» sa Trond Grande, nestleder i NBIM, da han presenterte tallene for Oljefondet forrige uke.

Les også

Oljefondet sto igjen da markedet tok av

Under finanskrisen kjøpte Oljefondet aksjer med begge hender, og la grunnlaget for oppturen. I år har ikke fondet hatt penger å kjøpe aksjer for.

I tillegg ble NBIMs aksjekjøp hemmet av at salg av obligasjoner ble brukt til å finansiere økte utgifter på statsbudsjettet.

Folketrygdfondets rebalansering gikk uten tekniske problemer, ifølge Houg.

– Det gikk veldig smooth, sier han.

– Det vi opplevde var at de stedene der vi var helt avhengige av likviditet, der var det likviditet. For eksempel covered bonds og statsobligasjoner var likvide gjennom krisen, og det var det mest kritiske for oss. Skulle vi finansiert risiko gjennom å selge ting som var mindre likvid, ville vi også fått problemer.

Folketrygdfondet betegner rebalanseringen i vinter som normal i størrelse. Under finanskrisen var rebalanseringen til sammenligning på hele 17 milliarder kroner, på klart lavere kursnivåer.

Høy renteavkastning, for lite NEL

Avkastningen på 8,3 prosent i 2. kvartal var 0,4 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. 

Men aksjeavkastningen på 11,6 prosent var 0,6 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen. Det kan ene og alene forklares med én ting: SPN er undervektet aksjevinneren NEL, der kursen er mer enn tredoblet det seneste året.

– Vi er en aktiv forvalter, så vi vil ha avvik fra referanseindeksen, sier Houg.

– I dette kvartalet falt det ikke heldig ut for oss.

Til gjengjeld var avkastningen i renter 3,5 prosent i kvartalet, en meravkastning på 1,8 prosent.

Pr. utgangen av juni var avkastningen i renter 6,1 prosent, en meravkastning på 1,9 prosentpoeng.

– Det er svært godt, for ikke å si ekstremt godt, sier Houg.

– Jeg tror ikke det er mange som kan skilte med like høy absoluttavkastning, uansett hva slags rentemandat de har.

En av de store kildene til meravkastning i renteporteføljen er den såkalt tidsvarierende risikopremien, ifølge rentesjef Jørgen Krog Sæbø i Folketrygdfondet.

– Vi tar mindre risiko og får lite betalt – det var synet vi hadde da vi kom inn i året. Så blåste spreadene ut, og da la vi på risiko, sier han.

– Da høster vi den tidsvarierende effekten av kredittpremiene. Vi tok både lengre kredittdurasjon og kjøpte mer high yield. 

Siste ti år har Folketrygdfondet en meravkastning i aksjer på 0,60 prosenpoeng og i renter på 0,90 prosentpoeng i året.

Alltid beredt

– Markedet har kommet raskt tilbake, men vi er fortsatt usikre på hvordan dette vil prege oss fremover, sier Houg, som viser til både vaksineutsikter og endret forbruksmønster som viktige parametre.

– Vi skal være forberedt på alle scenarier. Vi må være forberedt på at det kan komme en ny runde med nedtur og problemer for næringslivet. Det kan være at ting går bedre også. Vi skal tåle alle mulige utfall.

Obligasjonsfondet

Folketrygdfondet forvalter også Statens obligasjonsfond, som ble vekket til live i slutten av første kvartal. Dette fondet har 44 obligasjonslån på til sammen 3,7 milliarder kroner på sin balanse, og har hittil tjent drøye 100 millioner kroner. 

Investeringsrammen er på 50 milliarder kroner.