I andre kvartal falt fastlands-BNP 6,3 prosent, nøyaktig slik konsensus og Norges Bank hadde ventet. Veksten i første kvartal nedjusteres samtidig fra minus 2,1 til minus 2,2 prosent.
SSBs månedlige BNP-tall hadde allerede vist at veksten tok seg opp i mai. Nå ble det også bekreftet at veksten fortsatte i juni med 3,7 prosent.
Dette fjerner Norges Banks usikkerhet rundt BNP-veksten, tror sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank. Derfor vil boligmarkedet trolig få sentralbanken til å varsle tidligere renteheving når ny rentebane presenteres i september:
– Hvis bildet er akkurat som Norges Bank har ventet på alle andre områder enn boligmarkedet, så vil Norges Bank varsle at tidspunktet for første renteheving blir litt tidligere, tror Jullum.
Fjerner usikkerhet
Jullum viser til hvordan boligmarkedet i juni fikk Norges Bank til å fremskynde dette tidspunktet til mot slutten av 2022.
Også i august trakk Norges Bank frem boligpriser og gjeldsvekst som en potensiell fare, men dette ble utlignet ved at det også var økt smitteusikkerhet.
– Nå, med SSBs BNP-tall, er usikkerheten rundt vekten huket av, og BNP tok seg ganske bra opp i juni. Vi har også indikasjoner fra kortbruken på at privat konsum vokste videre i juli. Nå ser det også ut som smitteutviklingen ikke er ute av kontroll.
Ett kvartal tidligere
– Forrige gang Norges Bank signaliserte renteoppgang, i 2018 og 2019, flyttet de gjerne tidspunktet ett kvartal tidligere. Det kan bety at rentebanen i september vil indikere første renteheving på sensommeren 2022 i stedet for før jul 2022.
Dette er fortsatt ikke noen aggressiv pengepolitikk, mener Jullum:
– Men når boligprisene har steget 5 prosent på tre måneder, samtidig med veldig mange permitterte, virker rentefallet for aggressivt på boligmarkedet.
Renten uansett opp
Dessuten tror Norges Bank at økonomien også utenom boligmarkedet om litt vil tilsi at det ikke lenger er behov for nullrente.
– Det er derfor ikke noen målkonflikt. Boligmarkedet trumfer ikke resten av økonomien, men er et argument for å starte rentehevingene litt før.
– Hvis boligmarkedet bekymrer, kan man ikke tøyle det med andre grep, for eksempel forskriften?
– Jo, man kan gjeninnføre fartsdemperne, kvotene bankene har til å gi lån utover forskriftens grenser. Men vi ser at bankene bare avviker fra forskriften på 3-4 prosent av nye lån. Det er derfor ikke slepphendte banker som presser boligprisene opp, mener Jullum.
– Bildet er at renten skal opp på et eller annet tidspunkt, uavhengig av boligmarkedet. Spørsmålet er bare når.
– Og når kommer den første rentehevingen?
– Mot slutten av 2021.
Klart konsumfall
Løpende tall over publikums kjøpekortbruk har indikert kraftig vekst i varekonsumet til nivåer over «normalen». SSB-tallene viser imidlertid at samlet privat konsum de siste to kvartalene har falt med 4,3 og 10,3 prosent.
Bedriftenes investeringer sank videre med 2 prosent i juni. Boliginvesteringene øker forsiktig, mens offentlige investeringer steg med hele 4,7 prosent.
Gjennom kvartalet var kronen tidvis svært svak. Det har ikke hjulpet stort på eksporten. Tradisjonell eksport falt med 8,7 prosent, mens tjenesteeksporten stupte med hele 18,2 prosent.
