Selv med litt oppjustering i prognosene som publiseres onsdag, ligger Handelsbanken Capital Markets' anslag lavt sammenlignet med blant andre Norges Banks prognoser.

Det innebærer at fastlands-BNP ventes ned 4,0 prosent i år, og opp 3,5 prosent neste år.

Boligmarkedet en risiko

Med mer pessimistiske prognoser, venter sjeføkonom Kari Due-Andresen også at dagens nullrente blir mer langvarig enn Norges Bank har signalisert. I juni varslet sentralbanksjef Øystein Olsen at første renteheving blir i andre halvår av 2022. I Handelsbankens prognoser er styringsrenten fortsatt null ved utgangen av 2022.

Les også

Handelsbanken venter nullrente ut 2023

Kari Due-Andresen i Handelsbanken var en av få som spådde nullrente fra Norges Bank i mai. Nå venter hun nullrente ut 2023.

– Hvor lenge tror du Norges Bank beholder nullrenten?

– Det er et godt spørsmål, medgir Due-Andresen.

– Vi mener usikkerheten er balansert, men det er oppsiderisiko knyttet til boligmarkedet. Hvis det utvikler seg sterkere enn vi og Norges Bank legger til grunn, er det en faktor som kan trekke renten opp tidligere, sier hun.

Tåler 3-4 prosent årlig

– Grunnen til at vi har samme renteprognose som i april er tegnene til ny smitteoppblomstring. det kan potensielt ha dempende effekt på aktiviteten.

– Dere pleier ikke ha prognoser for boligprisene, men hvilken boligprisvekst må til for at Norges Bank skal få det travelt med rentehevinger?

– Vi deler Norges Banks syn, og forventer 3-4 prosent årlig prisstigning de neste årene. Slår det til, er det ikke nok til å fremskynde rentehevingen, tror Due-Andresen.

Da Norges Bank i juni fremskyndet det sannsynlige tidspunktet for første renteheving fra sent i 2023 til sent i 2022, var det nettopp etter sterke boligpristall. Gjennom sommeren har så boligprisveksten lagt seg nær 5 prosent, altså sterkere enn det Norges Bank fryktet.

Les også

Olsen tok nesten alle på sengen

– Dette var helt herlig, sier Kari Due-Andresen i Handelsbanken, en av ytterst få sjeføkonomer som spådde rentekutt til null fra Norges Bank nå.

– Vi var overrasket over denne endringen, men sentralbanken har tradisjonelt vært veldig bekymret for den finansielle stabiliteten.

– Kronen permanent skadet

Kronen styrker seg helt forsiktig i Handelsbankens prognoser, og vil ved utgangen av 2022 fortsatt være så svak som 10,20 mot euro og 8,50 mot dollar. Dette er likevel sterkere enn i de tidligere prognosene, særlig mot dollar.

– Vi tror at kronen er permanent skadet. På lang sikt er kanskje 10-tallet et mer naturlig nivå mot euro. 

Les også

Peker på boligprisene

Boligprisveksten, oljeprisen og inflasjonen kan gi raskere renteheving, men Norges Bank gir ingen nye signaler nå.

Due-Andresen viser til at kronen i sommer har styrket seg mer enn Handelsbanken ventet, men tror at mindre uro og kanskje litt høyere oljepris bare vil trekke kronen litt opp de kommende årene.

Eurosonen langt ned

Også de fleste andre land har bedre vekstutsikter i år, ofte koblet med litt svakere vekst neste år.

Det gjelder ikke eurosonen. Her senkes anslaget fra minus 8 til minus 9,4 prosent. Til gjengjeld blir veksten neste år litt sterkere.

– Vi har blitt overrasket over det store vekstfallet i eurosonen til nå. Andre steder har det gått mindre ille enn vi fryktet, men vi må regne med to skritt frem og ett tilbake. Vi må leve med smitte og kanskje tidvise nedstenginger, tror Due-Andresen.

– Men den potensielt store nedsiderisikoen vi så i april, med fare for lange nedstenginger, ble det heldigvis ikke noe av. 

Greie inntjeningsestimater

– Hva tenker du om at vekstbildet er svakt, mens børsene setter rekorder?

– Problemet ligger ikke i at investorene har helt andre forventninger til inntjening enn det som er forenelig med BNP-prognosene, mener Due-Andresen.

– Inntjeningsestimatene i USA stemmer ganske godt med hva som følger av vårt syn på amerikansk økonomi. Avviket ligger derfor ikke i inntektene, men i diskonteringsfaktoren, som er mye lavere på grunn av lavere renter og lavere renteforventninger, sier hun, og viser til at mindre sannsynlighet for massive konkurser også trekker børsene opp.

– De fleste aksjeinvestorer er langsiktige. I et langt perspektiv ser de kanskje på denne krisen som et midlertidig «set back».