Høsten i Norge er dominert av stygge, dog vanntette fottøy, hvis brokete utseende minner mer om nebbdyr enn en folkelig og visuell definisjon av ordet «mote». Joda, naturligvis skal føttene holdes relativt tørre og minst like relativt varme, men disse lovordene er ikke forbeholdt sko kjøpt på i kjelleren hos en utstøtt outletfilial av en sportsforretning som har omtrent like lang levetid som kaffesjappa på hjørnet, med ny eier hvert halvår.
Antidotet til ubrukelig korte gummistøvler, bulende fjellsko eller utslitte joggesko og ankelsokker i byen gjennom både høst og vinter er et par klassiske boots.
En sveitsisk armékniv fra England
Ikonet innenfor den pyntede støvelsen sfære kommer fra den britiske produsenten Edward Green. Modellen Galway kan sammelignes med båtis, vellagret ost, fenalår – med andre ord alt som er blitt nærmest perfeksjonert over flerfoldige år med produksjon.
Denne støvelen er konstruert på en tradisjonell lest, med klassiske proposjoner og tåboksen har en elegant mandelform. Det betyr at skoen aldri vil gå av moten så lenge du – og dine barn – lever.
Fra sålen og opp til overlæret ser booten ut som de fleste andre dressko av kvalitet. Og det er noe av hemmeligheten til dens flerfoldige bruksområder. Har du riktig lengde og oppbrett på buksen vil den alltid se nokså formell ut.
En klassisk støvel som dette kan du bruke til både jeans og full dress om du vet å spille utenfor reglene.
Galwayens kjennetegn er overdelen, fra risten og over ankelen, med sin karakteristiske spissede bue. Overdelen er gjerne gjort i semsket skinn.
Tursko
Utstyrer du dine boots med en beskyttende gummisåle er du klar for alt en høst og påfølgende hard vinter i byen kan kaste mot deg. Da har du gitt deg selv den pyntede skoverdenens ekvivalent til Forsvarets M77. En udødelig støvel. Det eneste aberet er jobben med å gå de inn uten å få gnagsår.
Husk bare å behandle dem godt, med krem og voks. Det værste som finnes er flotte sko som er neglisjert, med hvite merker av strøsalt.
