Da Norge etter 12. mars stengte på grunn av coronaviruset fikk det betydning for avviklingen av rettssaker.
Våren 2020 var flere hundre saker utsatt.
De største domstolene, Oslo tingrett og Borgarting lagmansrett står for brorparten av sakene. Sistnevnte har hatt over 200 utsettelser på det meste.
Mens straffesaker, varetektsfengsling, saker med tvungen psykisk helsevern og rettssaker som involverer barn har gått mer eller mindre som normalt, er andre saker nedprioritert. Pengekrav mellom kommersielle aktører er på den listen, og enkelte saker er utsatt ett helt år.
Forsinkelsesrenten løper
Det kan ifølge tvistegruppen i advokatfirmaet Thommessen bli dyrt for den som taper og ender med å måtte punge ut til motparten.
– Forsinkelsesrentene begynner å løpe 30 dager etter at kreditor har sendt et brev og bedt om betaling, og dette selv om kravet er udokumentert og fremstår som temmelig vilt. Det kan både gå ett og to år før saken ender i tingretten. Så blir saken gjerne anket til lagmannsretten, og forsinkelsesrenten løper uansett hvor lang tid det tar før saken kommer opp og selv om saken er utsatt. Det er ikke snakk om å gi dispensasjon i slike saker, sier partner Stig Berge.
Forsinkelsesrenten er pr. dags dato på 8 prosent. Den ble satt ned fra 9,5 prosent 1. juli.
Han medgir at det er vanskelig å gi klientene konkrete råd i slike saker.
– Er du på mottakersiden er du selvfølgelig glad for å få beløpet utbetalt med et påslag på 8–9 prosent. Det er jo en fantastisk avkastning. Er du på skyldnersiden er det vanskelig å si hvordan man skal forholde seg til risikoen. Helst ønsker man å bli frifunnet, men det er det alltid en risiko med rettssaker. Så har man en eksponering på toppen av dette som kan være et betydelig beløp, sier partner Andreas Meidell.
– Øker det sjansen for forlik?
– Jeg vil tro at det forsterker sjansen, men slike ting er vanskelig å måle, svarer Meidell.
Thommessen-partner Henning Harborg forteller at voldgift som alternativ til alminnelige domstoler ble diskutert i mars som en mulighet for å få fortgang i pengekravssakene.
– Det er vanskelig å få harde tall, men mitt inntrykk er at aktørene så langt har akseptert utsettelsene. Vi har knapt hørt om en vanlig rettssak som er blitt overført til voldgift, sier han.
Større forsinkelser
En annen praktisk konsekvens av utsatte saker er høyere saksomkostninger.
– I sakene som ble utsatt i vår hadde vi allerede brukt tid på å forberede oss. Da må vi forberede oss på nytt igjen når saken skal opp igjen, sier Berge.
– Desto større forsinkelser, desto større kostnader, tilføyer Harborg.
Under starten av coronapandemien kom det også signaler fra Høyesterett om høyere grad av skriftlighet.
– Økt skriftlighet er effektivt under hovedforhandlingen, men krever mer arbeid i forkant, og kan da gi høyere sakskostnader for klienten. Ettersom Høyesterett fort begynte med digitale rettssaker, kom dette aldri ordentlig i gang, sier Meidell.
63 nye dommere
I mars startet domstolene raskt opp med digitale rettsmøter. I de sivile sakene blir det fortsatt brukt en del video, men i færre saker nå enn tidligere.
I Oslo tingrett er de minste rettssalene stengt, men i stedet leies lokaler på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Advokatene har kuttet ut bruken av kapper, alle dokumentene er gjort digitale, og det stilles strenge krav til hvem som får komme inn.
For å få fortgang i de utsatte sakene, har domstolene utlyst 63 midlertidige dommerstillinger.
– I løpet av sommerferien har det kommet på plass 29 midlertidige konstitusjoner opptil seks måneder. De aller fleste av disse konstitusjonene tiltrådte 1. september. Nå er vi i ferd med å lyse ut og gjennomføre intervjuer for 34 midlertidige dommerstillinger med varighet på mellom 1 til 2 år. Tiltredelse på disse stillingene vil være i perioden 1. januar til 1.mars, skriver Yngve Bronx, seksjonssjef kommunikasjon i Domstolsadminstrasjonen i en epost.
Hittil er det bevilget 24 millioner kroner fra regjeringen for å ansette de midlertidige dommerne.
– Når forventer dere å bli ferdig med de utsatte sakene?
– Vi forventer at dette i løpet av kort tid vil gi seg utslag i økt saksavvikling, og nedarbeiding av restanser. Tidshorisonten på tilførselen av dommerressurser er to år, og gitt at Stortinget følger opp denne satsingen også i 2021 og 2022 forventer vi at restansesituasjonen skal være håndtert. Her er det likevel noe usikkerhet, i og med at vesentlige endringer i antallet innkomne saker påvirker den samlede saksavviklingen, skriver Bronx.
Bronx forteller at Domstoladministrasjonen siden mars har sett en svak reduksjon i innkommne tvistesaker sammenlignet med samme periode i fjor. På den annen side øker arbeidsrettssaker.
– Gitt antagelsen om krevende økonomiske tider i flere år, antar vi en økning på deler av sivilsaksfeltet, blant annet arbeidsrett, skriver han.
Konkurssaker har derimot ikke økt.
– Vi antok at covid-19-restriksjonene raskt ville gi en økning i antallet konkursbegjæringer. Dette har foreløpig ikke slått til for fullt, noe som sannsynligvis kan forklares med offentlige støttepakker samt at offentlige rekvirenter så langt har vært tilbakeholdne med å sende konkursbegjæringer til tingrettene.
Thommessen-advokatene sier de merker at situasjonen nå begynner å bli normalisert.
– Det er ingen nye utsettelser, og berammede saker går som planlagt med enkelte coronatilpasninger. For oss i Thommessen innebærer dette svært hektiske tider fordi de utsatte sakene kommer i tillegg til den ordinære berammelsen og sånn vil det være til langt utpå våren 2021, sier Harborg.
– Tekniske muligheter for juks
En annen naturlig konsekvens av smittevernsreglene er at sakene nå i hovedsak går uten publikum til stede i salene.
Thommessen-advokatene er usikre på om det kan gi et åpenhetsproblem på sikt, men viser til at man nå har fått mulighet til å melde seg som tilhører digitalt i flere saker.
– I sakene som går digitalt kan publikum melde seg via en lenke. Det utvider mulighetene for mange. Man kan følge en sak ved siden av å gjøre andre ting, sier Harborg.
På den annen side kan digital tilgang gjøre det enklere for vitner få med seg hva som skjer i rettssaken før de har vært i vitneboksen. Loven sier at at vitner ikke kan høre på saken før de selv har forklart seg.
– Reglene er de samme, men det er tekniske muligheter som åpner for juks, fortsetter Harborg, før han tilføyer denne reglen også enkelt kunne omgås før coronapandemien.
– I mange rettssaker har vi sett at vitner er preppet på hvert eneste ord. Det er jo lov å sende advokaten sin på tilhørerbenken, sier han.
Domstolsadministrasjonen medgir at corona har bremset tilgang til rettsmøter for tilhørerne, men håper dagens løsning blir kortvarig.
–Åpne rettssaker er viktig for rettssikkerheten, derfor er dette en situasjon vi ønsker å komme ut av så raskt som mulig. Domstolene har kompensert for dette ved å gi media, og i noen tilfeller vanlig publikum, tilgang via digitale løsninger. Disse har begrenset kapasitet, skriver Bronx i eposten.
Når pandemien er over vil Norges domstoler åpne opp for publikum på vanlig måte igjen.
– I tillegg må vi finne bedre løsninger for å gi allmennheten tilgang til å følge rettsmøter digitalt, skriver han videre.
