Hvem husker ikke den første turen til IKEA med muttern og fattern, til et smekkfullt blått varehus litt utenfor byen, ens ærend for å utstyre din første, helt egne avkrok med noe furumøbler, billige potteplanter og knæsje kaffekrus.
Gjerne med et avbrekk i kantinerestauranten ovenfor billigtorget. «Om du spanderer da», sier fattern med vennlig, truende tone og spiss albue.
Kanskje muttern kommer over noen fete puter i samme slengen, og legger det ved i livets startpakke. En flatpakket startpakke.
Akkurat den opplevelsen er såpass universell at det burde lyde kjent for både grønne, blå og røde, uansett om det skjedde på 70-tallet eller onsdag forrige uke.
Om dette – mot formodning – ikke høres kjent ut har du nesten gått glipp av noe helt spesielt. Spesielt om vi spoler frem til øyeblikket da møblene skal monteres, etter et utall timer med fekting i kø på varehuset, mekk for å få pappeskene inn i herregårdsvognen og den siste, keitete dansen opp trange trappeoppganger i sentrumsnære strøk – med lange umonterte finerplater.
Far i harnisk over bruksanvisningen. Mor uten sofa å dandere puter på. Skrekk og gru.
Tidsmaskin i PDF-format
Uansett hva ditt forhold til IKEA skulle være, vil det nok favne under kategorien «underholdende» å vite at den svenske pengemaskinens eget museum nå har publisert tilnærmet alle deres kataloger på nett. I svensktalende utgaver. Helt gratis. Fra 50-tallet til i år.
Det er bare å bla i tusenvis av sider med smilende kjernefamilier i høyhalset genser og finurlige poseringer.
Det hele er, som du kanskje skjønner, herlig retrospektivt.
I anledning dette historiske tilbakeblikket kunne vi ikke dysse ned nysgjerrigheten. Derfor kan du her nyte noe av det kuleste – og noe av det ikke fult så freshe – som har dukket opp i IKEA-katalogene gjennom tidene.
Historien starter på 50-tallet
De første IKEA-katalogene var fylt med mye annet rart enn bare svenske møbler. Slik som i dag, egentlig. Men i dag får du ikke kjøpt damestrømper og fyllepenner. Utover det er nok heftene fra 50- og 60-tallet de som har latt seg dra på årene med aller størst eleganse, attpåtil i sort-hvitt.
Om du er opptatt av IKEAs historie generelt er det i denne perioden at Kamprad begynner med showrooms og møbler du må montere selv.
IKEA-katalogen
Det sies at IKEAs årlige katalog er den mest trykkede boken i verden – etter bibelen. I 2010 utkom den i 197 millioner eksemplarer verden over. Det samme året kunne den leses på 30 forskjellige språk.
Denne periodens møbler er ofte de du ser dra de største summene i dag. Naturlig nok er de også blant de mer sjeldne. Samtidig er det kul teak og pyntelig design som passer fint inn i de fleste av dagens hjem uten å se helt museum ut.
Dette er også møblene du ser i alle hippe brasserier som har åpnet i 2020.
Disse to sobre tiårene omfavner totalt dagens trend for hengivne blikk rettet mot «ting var bedre før» og pennestrøk i skandinavisk «mid-century»-stil.
Det herrens år 1963 åpner det første varehuset i Norge. Katalogen som utkommer to år senere er full av lekre og enkle møbler som du i dag ville sett i en designforskers hjem – eller hos en kul blogger på Frogner.
Når var sist gang du leste ordet «aristokratisk» i en IKEA-katalog? Det må nok ha vært rundt 1965.
Fargene er i vinden og mønstrene ikke alt for mye «in your face».
Det brede 70-tallet
«That 70's Show» var ikke bare kult fordi Aston Kutcher og Mila Kunis stod på rollelisten. Sitcomen var også bra fordi 70-tallet hadde et utseende som får folk til å både rynke på nesen og smile samtidig.
Engasjement er nøkkelordet. Og i dette tiåret lot folk seg engasjere av selv de rareste møbler. For eksempel var forsiden av 1973-katalogen preget av sofaer uten ben. Man skulle ligge – ikke sitte. Det påfølgende året lanserer svenskene den enda mer speisa stolen «SKOPA», som mest ser ut som en ventilasjonssjakt i oransje plast.
IKEAs tolkning av samtiden på denne tiden er ikke helt lik den amerikanske ekvivalenten, men det er ingen tvil hvor man tar inspirasjon fra. Mørke farger er blitt veldig kult, gjerne i kombinasjon med hvitt, for ikke å glemme bred kordfløyel på både klær og interiør.
Kordfløyel er blitt helt essensielt. Og shaggy gulvtepper. Gule gulvtepper.
70-tallets IKEA-kataloger byr samtidig på det som kanskje er det smudeste kjøkkenet fra Kamprads pengemaskin noen sinne. I 1971 kunne de heldigste forsere varehuslabyrinten og til slutt raske med seg et flatpakket og blankt, sort «Pax»-kjøkken. Den gang ment for å male selv.
Slike kjøkken må ha luktet konstant fondue, bogskinke og rekekabaret.
God stemning.
Forøvrig byr dette tiåret på barselen til to IKEA-ikoner: lenestolen «POÄNG» og bokhyllen «BILLY».
80-tallet byr på himmel og helvete
Ja, du gjettet riktig. Det aller, aller grelleste, mest batikkaktige kommer fra 80-tallets glansdager – flatpakket fra IKEA, som alltid. Det viser i hvert fall katalogene. Kanskje det har noe å gjøre med at det første varehuset i USA åpner i 1985.
Det aller, aller feteste derimot – det kommer også fra samme periode. For eksempel tegner Niels Gammelgaard «MOMENT»-sofaen (som er populær blant samlere i dag) og den dukker opp i katalogen i 1985. Rammeverket er konstruert med tynne stenger i stål – og bygges hos en handlevognfabrikant.
På 80-tallet flytter også far inn på kjøkkenet i IKEA-katalogen. De tradisjonelle kjønnsrollene fra tidligere er på vei mot å viskes ut.
Dette tiåret ser også en utstrakt bruk av Cocker Spaniel i IKEAs fotostudio.
90-tallet er skummelt
Tiden går og 80-tallet er over. Det byr på nye absurde muligheter.
Vil du at funkisvillaen din skal se ut som leiligheten til Karl & Co på TV 2? Da er det bare å titte i katalogen i tynt papir fra 1992. Ingen ting er som å ta inspirasjon fra en middelaldrene hissigpropp med litt mynt, i det som ikke kan sies å være et estetisk høydepunkt – sånn historisk sett.
Danderte lenestoler i stoff som like gjerne kunne vært interiør på en rutebuss. Sorte, fløffy skinnsofaer. Hypnotiske mønstre og nærmest lentikulære trykk på teppene. Grøss og gru. 90-tallet har ikke aldret vel.
Den samme årgangen – 92 – byr også på innredninger som ser mer ut som en gresk utleieleilighet enn et høyhalset svensk hjem. Men ærlig talt er det nesten litt kult. Terracotta-fliser på gulvet, persiske tepper, litt furu og hvite, slette vegger.
På slutten av 90-tallet derimot, der ser hele familien ut som de er på randen av å starte boy-band. Piggete sveis på far, med jeans og henslengt hvit skjorte. Mor er spice girl. Mønstrene fra 80-tallet, som en gang hadde samme effekt på øynene som syre, er nå byttet ut med plaine farger. Hvitt og blått. Det går mot enklere tider.
1999-katalogen leser: «News flash! Vi har inspirerats av den stramme stilen och vi har sparat på prisen uten at spara på smaken.»
De lærde strides.
2000-tallet er datamaskinen
Mot slutten av 90-tallet hadde IKEA skjønt at en gigantisk datamaskin i hvit plast var det kuleste en kunne ha i hjemmet. Internett og slikt var heftig. Alle de hippe kidsa hadde iMac G3 og «KRISTER» databord. Enligt IKEA.
2000-tallet er også et tilbakeblikk på 70-tallet hva gjelder fetisjen for å innrede med et fryktinngytende antall furumøbler pr. stakkars kvadratmeter.
En av de sofaene som virkelig holder seg bra fra denne perioden er sovesofaen «Allerum», tegnet av svenske Ehlén Johansson (som forøvrig også står bak den morsomme «Tårdig»-bollen). Den får du nesten kastet etter deg på bruktmarkedet i dag, men i rett hjem vil slikt sleekt design se virkelig lekkert ut. Nye trekk produseres den dag i dag.
Opp mot 2010 går det nærmere og nærmere nåtiden (naturlig nok). Da er den retrospektive moroa over. For nå.
Noe å samle på i dag
Siden 50-tallet har Kamprads møbelkampmaskin kjempet seg frem, og i større eller mindre grad liberalisert greit design. Men tidløst er ikke nødvendigvis et triggerord en ukritisk kaster etter alle IKEA-produkter. Noen flatpakkede greier holder seg imidlertid bedre enn andre.
Visse IKEA-ting er skikkelig samleobjekter den dag i dag. For eksempel lenestolen «Natura» i furu og skinn, tegnet av Karin Mobring på 70-tallet. Den har unektelig et preg av velkjente og vesentlig dyrere stoler som Børge Mogensens «safaristol» og «Spanskestolen».
Nylig solgte et eksemplar av «Natura» for godt over 6.000 kroner hos det norske auksjonshuset Blomqvist. I IKEA-katalogen fra 1981 koster den 947 svenske kroner.
Andre uvanlige saker fra katalogen er eksempelvis stolen som den danske design-éneren Verner Panton gjorde med IKEA på 90-tallet. «Vilbert», som den Z-formede skapningen ble kalt, vurderes opp mot 15.000 kroner nå.
Gillis Lundgrens lenestol med ottoman fra 1969 katalogen er også noe å holde ett øye med for de med et skarpt øye for retro.
Av mer moderne IKEA-skapelser finner vi det famøse rottingskapet fra Stockholm-serien i 2017. Den har allerede vært hypet i en god periode, hvor prisene på bruktmarkedet har opplevd en vill oppgang etter at møbelet ble faset ut fra sortimentet. Akkurat nå ligger det et slikt skap ute på Finn.no til 10.000 kroner – om du er såpass keen. Ny kostet det under 3.500 kroner.
Selv selve katalogen har stor samlerverdi
Det er ikke bare visse møbler fra IKEA som er samlemateriale. Sitter du på bestefars støvete samling av IKEA-kataloger fra 60-tallet og tror de er verdiløse? Ikke kast! De er populære blant samlere som vil ha full pakke.
De tykke katalogene med tynne sider er tross alt det nærmeste man kommer en tidsmaskin uten å kjøpe en DeLorean DMC-12.
Se et knippe utklipp fra IKEA-katalogene i bildekarusellen under:
