Mindreverdighetskompleksene har aldri vært større: Hvorfor greier ikke norsk næringsliv å skape bedrifter som blir verdensstjerner?

Vi har en av verdens mest kompetente arbeidsstyrker. Men den eneste gangen vi får øye på enhjørninger - unicorns - er når vi går på stranden. Og de er rosa og oppblåsbare.

Norsk næringsliv drømmer om ekte enhjørninger - bedrifter som i løpet av noen år oppnår prising på over 1 milliard dollar. Men vi har aldri fått et Spotify, som svenskene. Angivelig fordi vi mangler kapital til tidligfaseinvesteringer.

Investinor skulle løse problemet. Investeringsselskapet var Jens Stoltenbergs verk. Siden 2009 har den statlige ventureinvestoren satset 3 milliarder kroner. Nå er det gått ti år og fasiten foreligger. Avkastningen er på 63,4 millioner kroner. Det tilsvarer en årlig avkastning på 0,21 prosent.

Selv ikke byens dårligste aksjeforvaltere er i nærheten av dette: Null avkastning på ti år.

– Å måle oss på avkastning nå blir som å måle en skihopper midtveis i svevet i Vikersundbakken. Vi har ikke tatt nedslaget ennå. Vi trenger noen år til, sier Investinor-sjef Terje Eidesmo.

Mens Norge har vært opptatt av corona og ny oljefondsjef har Investinor litt i det stille fått både mer penger og nye mandater.

Det synes Hans K. Hvide er en dårlig idé. Han er professor ved Universitetet i Bergen og forsker blant annet på offentlig politikk og entreprenørskap.

– 2 prosent avkastning over ti år er katastrofalt dårlig. Oslo Børs har gått omtrent 150 prosent i samme periode. Investinor har tatt mer risiko og burde derfor levert høyere avkastning enn Oslo Børs, sier Hvide.

– Det blir faglig feil å sammenligne oss med avkastningen på børsen, kommenterer Eidesmo.

– Her bør det komme en uavhengig granskning. Vi bør få vite hvordan det har vært mulig å prestere så dårlig. Videre må næringsministeren endelig ta ansvar for Investinor, fortsetter Hvide. Han mener tiden er inne for å vurdere å legge ned investeringsselskapet.

– Argumentet for opprettelsen var at Norge hadde en rekke gode oppstartsselskaper, men at disse manglet kapital. Men Investinor fant ikke de gode selskapene. Tvert imot har de blitt tvunget til å investere i mer modne selskaper.

Når avkastningen har vært så lav, mener Hvide at tiden er inne for å vurdere å legge ned Investinor.

Civita-økonomen Lars Peder Nordbakken har fulgt norsk innovasjonspolitikk og skrevet flere analytiske og politiske notater om temaet. Kapitaltilgangen i tidlig fase er en av de store nøttene i næringspolitikken. Men Investinors direkteinvesteringer kan ikke sies å ha vært vellykkede, påpeker han.

– Det har ikke gått bra. Investinors modell er basert på et direkte engasjement i en tidlig fase. Det har vist seg å ikke være produktivt nok.

Nordbakken mener det finnes tilstrekkelig kunnskap og erfaring internasjonalt til å slå fast hva som fungerer.

– En bedre vei å gå er å stimulere frem og forsterke et mangfold av private venturekapitalmiljøer.

Det er faktisk den retningen regjeringen nå såvidt har gått i gang med gjennom det nye mandatet til Investinor.

Nordbakken forklarer hva som må til: Skal man håpe på et norsk Spotify må det eksistere et velfungerende økosystem rundt de mest ambisiøse og innovative oppstartsbedriftene. Det sentrale her er tilgangen til matchende, kompetent kapital.

Det er tre øvrige kjennetegn på et slikt økosystem:

– Det må være desentralisert, det må være privat og det må være markedsbasert, sier Nordbakken.

Dyre perler

Finansavisen har gått gjennom Investinors portefølje på 64 selskaper.

Her er det mye. På den ene siden seiglivede stoltheter som terrassebordprodusenten Kebony - et selskap som gjennom sin levetid har levert et samlet underskudd på saftige en milliard kroner. Men vi finner også lyspunkter, som for eksempel eierandelen i børsnoterte BerGenBio.

Vi bygger morgendagens næringsliv, står det på første side av av årsrapporten fra Investinor. Men morgendagens næringsliv koster tydeligvis flesk.

Finansavisen har laget en oppstilling av samtlige selskaper.

• Over de seneste fem årene har disse selskapene levert et samlet underskudd på 3,25 milliarder kroner.
• Underskuddene i porteføljen øker år for år. I fjor passerte det samlede underskuddet 1 milliard kroner, justert for at det er ti selskaper som ennå ikke har levert inn 2019-tall.

Hans K. Hvide ved Universitetet i Bergen mener at dette regnestykket er interessant. Det at unge, ambisiøse bedrifter taper penger er normalt. Men Investinor har nettopp plassert endel av kapitalen i mer modne selskaper.

– Hvis tapene kommer fra mer modne investeringer er det bekymringsverdig.

En ventureinvestor skal lage verdensstjerner, ikke bedrifter som kan vise til et lite overskudd. Likevel fremstår porteføljen som et paradoks i lys av begrunnelsen for å opprette Investinor.

Investinor var svaret på et påstått kapitalbehov. Men nå har den statlige ventureinvestoren bidratt til å skape en portefølje med selskaper som utgjør et enormt og sterkt voksende kapitalbehov i norsk næringsliv.

Kanskje vi nå trenger et «Investisør», som kan fange opp og finansiere alle de spenstige investeringene som nå er gjort.

- Vi er uenige i at det er et sterkt voksende kapitalbehov. Vi har satt av penger til å følge opp vår andel av investeringen i selskapene vi mener har kapitalbehov frem til de er modne for salg eller børsnotering, sier Eidesmo.

TRAVEL: Patrick Sandahl er en av de mest profilerte investeringsdirektørene i Investinor. Han har fått det travelt etter at Investinor plutselig fikk en ny milliard, tidligere i år. Foto: Siv Dolmen

Send mer penger

Det er den tidligere gründeren av børsnoterte EMGS, Terje Eidesmo, som i dag leder Investinor. Han overtok som adm. direktør for snart et år siden. Han har rukket å få oversikt over de 64 selskapene i porteføljen.

– Vi har en fantastisk bra portefølje. Selvsagt er det enkelte selskaper som sliter, men vi har også mange spennende vekstbedrifter som står på terskelen til store gjennombrudd.

Han legger ikke skjul på at det er delte meninger om Investinors rolle.

– Investinor har vært diskutert i flere omganger. Det går først og fremst på vårt mandat til å gjøre direkteinvesteringer. Diskusjonene endte med at vi fikk utvidet mandat.

For tidligere i år ble Investinor tilført 1 milliard kroner i ekstra investeringskapital som en del av regjeringens krisepakke til norske oppstarts- og vekstselskaper. Dette er et tillegg til de allerede tildelte 142 millionene til fonds- og matcheinvesteringer som ble bevilget i desember 2019.

– Dette innebærer en betydelig styrking av Investinor. Vi har en mye større verktøykasse nå enn vi hadde tidligere.

Når det gjelder den svake avkastningen mener Eidesmo at verdiene ikke er kommet til syne.

– Avkastningen på 60 millioner er basert på en metodikk der vi har en nøktern vurdering av de selskapene der vi ikke har solgt oss ut.

Om det årlige underskuddet på en milliard kroner påpeker Eidesmo at det er et planlagt løp.

– Dette er selskaper i venturefasen, der vi etterhvert forventer å se en J-kurve i selskapene.

Dessuten, mener Eidesmo, begår vi en feil når vi tillegger Investinor ansvaret for hele denne porteføljen.

– Vår eierandel er i gjennomsnitt 20 prosent. Så 80 prosent av porteføljen er co-investert med  private investorer.

TERJE EIDESMO: Vi har passert kulen, du må vente til vi tar nedslaget, mener Investinor-sjefen. Foto: Investinor

Dette er også et av Investinors kronargumenter. I alle sammenhenger der investeringsselskapet presenterer seg selv skryter de av at de har utløst private investeringer på 8 milliarder kroner, i tillegg til sine egne.

– Ville disse 8 milliardene blitt liggende i madrassen dersom vi ikke hadde hatt Investinor?

– I flere tilfeller ville nok kapitalen likevel ha tilfalt selskapene i porteføljen. Men jeg vil påstå at hoveddelen ikke ville gjort det. I mange selskaper er vi fasilitatoren. Det er vi som gjør due dilligence og er «lead investor». Vi jobber med proffe investormiljøer og de vil at vi skal lede. Det er vanskelig å presentere et regnestykke, men vi mener at brorparten av disse pengene ikke ville gått til ventureinvesteringer.

Eidesmo mener også de tre milliardene som er plassert av fondet er ren verdiskapning for samfunnet. Tre milliarder ut i Norge: Disse har gått til kjøp av varer og tjenester.

– Staten tjener voldsomt på at vi eksisterer.

Holder liv i de døde

Harvard-professor Josh Lerner ville neppe vært enig. Han har skrevet klassikeren «Boulevard of Broken Dreams: Why Public Efforts to Boost Entrepreneurship and Venture Capital Have Failed».

Lerners argument i et nøtteskall: En privat investor har kapital fordi han eller hun har greid å tjene dem. En privat investor vil være investor inntil han eller hun mister troen på porteføljeselskapet og vil deretter trekke seg ut umiddelbart. Dette gjør at kapital og talenter frigjøres til nye investeringer. I motsatt fall, der staten er inne, vil investeringen drives videre. En offentlig kapitalforvalter vil i større grad holde liv i de døde. Kapital og talent bindes opp i dårlige prosjekter.

– Kjøper du den?

– Jeg mener vi gjør de samme vurderingene som en privat investor. Jeg har jobbet begge steder og vårt miljø og tenkemåte skiller seg ikke fra en privat investor. Husk også at mange av verdens vinnerselskaper var døden nær flere ganger før de lykkes, svarer Eidesmo.

– Investinor har nå est ut i størrelse og mandat. Akkurat som det gamle SND - Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Sistnevnte ble en så stor hodepine for Næringsdepartementet at hele porteføljen ble solgt til slaktepris til Four Seasons Venture. Er Investinor i ferd med å bli et nytt SND?

– Jeg kjente ikke SND i detalj, men jeg er overbevist om at vi i dag har et helt annet og slagkraftig investeringsteam. Det hører vel også med til historien at SND-porteføljen nettopp ble solgt, mens investeringene var i ferd med å komme over kulen og at kjøperen, Four Seasons Venture, gjorde en meget god handel. Dersom vår portefølje skulle selges ville jeg gjerne være med å by på den, sier Eidesmo.

DYRT EVENTYR: Bryggedekket på Sørenga er laget av Kebony. Terrassebordprodusenten er en av klassikerne i Investinor-porteføljen. Selskapet har hatt et underskudd på rundt en milliard kroner siden oppstarten. Foto: Steinar Grini

Ute på shopping

Når sant skal sies, denne avisen er en av dem som har feiret Investinors ferske kjøpefest. Det er liten tvil om at selskapet har fått dype lommer.

• Torsdag 20. august kunne vi fortelle om Heimdall Power, som har utviklet en sensorkule som kan overvåke strømnettet. De har fått tilført 35 millioner kroner.
• Mandag 24. kunne vi fortelle at Joymo, som har spesialisert seg på å strømme idrett, har hentet 18 millioner kroner fra Investinor og andre investorer.
• Og fredag 28. august skrev vi om Fonn, som har hentet 30 millioner kroner fra Investinor og andre. Selskapet har utviklet en programvare for oversikt over byggeprosjekter for både private hyttebyggere og store entreprenører.

Alle investeringene er et samarbeid mellom Investinor og medinvestorer. Nei, det er ikke noe latmannsliv å være statsansatt ventureinvestor. I tiden som kommer må de drøyt 30 ansatte i Trondheim følge opp 64 selskaper, i tillegg til nyinvesteringer og fondsplasseringer. De må leverer styremedlemmer til 64 styrer, møte på 64 generalforsamlinger, vurdere 64 kapitalbehov og være ekspert på 64 markeder.

Les også

Putter millioner i idrettsteknologi

Investinor og Blommenholm Industrier tar store deler av emisjonen på 18 millioner kroner i Joymo. Selskapet som har spesialisert seg på å strømme idrett prises verdsettes til 55 millioner.

Til sammenligning har et vanlig norsk venturefond gjerne 10 til 15 plasseringer. Idekapital, et kjent norsk venturefond, oppgir å ha 12 selskaper i sin portefølje.

Investinor skal ha være omstridt innad i Næringsdepartementet. I fjor høst jobbet daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) med planer om å rigge ned det statlige investeringsselskapet, ifølge Adresseavisen.

– Jeg satt i bilen da jeg fikk beskjeden fra departementet om at regjeringen ville foreslå at Investinor skulle miste mandatet til å investere direkte i bedrifter, har Eidesmo sagt til Adresseavisen. Men disse planene ble stoppet av Stortinget. Regjeringspartiene på Stortinget fredet Investinor for to år.

Som om ikke det var nok, året etter endte det med at Investinor fikk sterkt utvidet mandat og mer penger å forvalte.

Den statlige venturefesten koster 50 millioner kroner i året i driftskostander og festen er ikke over.