– Jeg vil ha et Økokrim som er mer ekstrovert og mer i dialog med næringslivet enn det kanskje har vært så langt. Denne dialogen ønsker jeg å utvikle. Dette er ikke helt nytt, men jeg vil nok ha fokus på å videreutvikle denne tankegangen, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth (50).

– Har Økokrim vært for lite åpne hittil?

– Jeg tror det er en del i næringslivet som kunne tenkt seg noe mer forventningsavklaringer i sitt forebyggende arbeid, og det har jeg forståelse for.

Lønseth møter Finansavisen i lokalene til et relativt folketomt Økokrim, der store deler av staben – i likhet med mange andre arbeidstagere i Norge – sitter på hjemmekontor. I slutten av mai i år avslørte TV 2 at han hadde søkt til stillingen som Økokrim-sjef, og var innstilt som nummer én på listen. 

I juni ble han utnevnt som ny leder for Økokrim, og overtok da stafettpinnen fra Hedvig Moe. Hun hadde vært konstituert sjef siden Trond Eirik Schea året før gikk av etter ti år.

Hentet inn etter nederlag

Da hadde Økokrim og Schea fått kraftig kritikk, blant annet etter den mangeårige Transocean-saken. Den startet med en anmeldelse fra Skatt vest til Økokrim i 2004, og 12 år senere trakk til slutt Økokrim anken til Borgarting lagmannsrett. 

Nederlaget har foreløpig kostet mellom 70 og 80 millioner kroner i erstatning til to av de tiltalte og selskapet.

Heller ikke innsidesaken mot Hexagon-sjef Ola Rollén gikk særlig bra. Etter at han ble frifunnet for andre gang da saken var oppe i lagmannsretten i 2019, valgte Økokrim å ikke anke videre. 

I mars i år ble en Arctic-megler og en tidligere Triton-forvalter også frifunnet i lagmannsretten, etter at Økokrim hadde tiltalt dem for markedsmanipulasjon og misbruk av innsideinformasjon. Økokrim anket saken til Høyesterett, men den ble avvist.

– Føler du at du kommer inn for å rydde opp?

– Nei, men jeg tror det er en erkjennelse av at man trenger å utvikle Økokrim videre og at det har vært behov for eksterne blikk på Økokrim, sier Lønseth.

Vil unngå lang etterforskning

En del av kritikken har gått ut på at det tar for lang tid fra Økokrim starter etterforskning til saken kommer opp for retten. Lønseth vil imidlertid ikke gå ut med konkrete lovnader om hvor lenge Økokrim skal etterforske før en eventuell tiltale tas ut.

– Jeg skjønner veldig godt belastningen det er å være mistenkt og siktet over lang tid, uten at man får en avgjørelse. Men det er veldig vanskelig å si at vi skal ha en tiltale på plass innen så og så lang tid, ettersom sakene er så forskjellige. Mange av sakene våre involverer utenlandsk etterforskning, der vi er avhengig av bistand fra utenlandsk politimyndighet. Det er ressurser vi ikke rår over. Derfor er det vanskelig for oss å binde oss til at vi alltid skal ha en saksavgjørelse klar etter for eksempel 200 dager med etterforskning, forklarer han.

– Men det jeg kan love er at vi har fokus på det, og at vi skal unngå å havne i situasjoner der vi etterforsker i årevis, sier Økokrim-sjefen.

Og selv om det allerede er gjort endringer internt i kjølvannet av nederlagene og den påfølgende kritikken, har Lønseth flere ideer for hvordan Økokrim bør være. Den største forandringen består av å gjøre etaten mer åpen.

POLITISK AKTIV: Pål Lønseth har vært medlem av Arbeiderpartiet siden ungdommen, og har hatt flere ulike verv. I juni 2018 presenterte han, sammen med partisekretær Kjersti Stenseng og partileder Jonas Gahr Støre, partiets reviderte retningslinjer mot trakassering. Lønseth var leder av arbeidsgruppen. Foto: NTB Scanpix

Kan få strafferabatt

– Vi skal være tilstede der næringslivet der, og være i dialog med næringslivets egne organisasjoner og i større grad med enkeltvirksomheter som har behov for å diskutere ting, sier Lønseth.

– Økokrim har nok vært veldig restriktive tidligere med å møte enkeltbedrifter, det kommer vi til å være mindre restriktive med. Jeg ønsker den dialogen og kontakten velkommen, kanskje i større grad enn hva Økokrim har gjort før, fortsetter han.

Lønseth tror det kan virke skummelt å ta kontakt med Økokrim. Men han ønsker seg tettere kontakt med næringslivet, slik at selskaper faktisk kan komme til dem og melde fra om mulige ulovligheter eller be om hjelp til å unngå at noe slikt skjer på nytt.

– Da kan det godt være at vi ikke forfølger selskapet strafferettslig. Vi er egentlig ikke så opptatt av å straffeforfølge et næringsliv som vi ser tar sine ulovligheter alvorlig, og som selv er i stand til å forebygge involvering i nye ulovligheter. Vi vil se lettere på dem enn virksomhetene som begår ulovligheter og som ikke kommer til oss, sier Økokrim-sjefen.

– Vi vil bruke våre ressurser på selskaper som ikke opptrer seriøst. I et forebyggende perspektiv er det viktig at ulovligheter stanses, mener han.

Vil bli bedre på inndragning

En annen løsning kan være at Økokrim åpner en etterforskning, og gir selskapet en påtaleunnlatelse fordi de har gjort en seriøs jobb på å forhindre at noe slikt skjer igjen. Men dersom det er et utbytte fra det straffbare forholdet kan Økokrim inndra dette.

– Vi er ikke interesserte i at selskaper skal sitte igjen med en stor gevinst på grunn av ulovligheter selv om de har ryddet opp, sier Lønseth.

Han mener både Økokrim og politiet generelt har en vei å gå når det gjelder å inndra utbytter fra straffbare handlinger.

– Det henger selvfølgelig igjen sammen med kapasitet, å kunne inndra utbytte krever etterforskning. Tallet ligger ikke klart i dagen etter at straffesaken er ferdig etterforsket, det krever også en del etterforskning og sågar ressurser for å sikre midlene. Det er ikke noe som kommer lett, men jeg synes politiet generelt sett må bli bedre på utbytteinndragning, sier Lønseth.

KRIGSFORBRYTELSER:  Som statsadvokat jobbet Pål Lønseth mye med saker mot internasjonale krigsforbrytere. I 2008 var han aktor da en 42 år gammel norsk-bosnier satt på tiltalebenken i Oslo tingrett. Foto: NTB Scanpix

– Bør straffene for økonomisk kriminalitet være strengere?

– Det bildet er nyansert. Jeg er ikke den som nødvendigvis roper etter høyere straffer, jeg er nok der at vi skal bruke straff med vett. Men jeg er veldig opptatt av at straffenivået skal ligge der at det er tilstrekkelig avskrekkende, og at vi blir bedre til å identifisere utbytte fra straffbare handlinger og inndra dette.

– Vil du prioritere hvilke saker som tas inn annerledes enn hva tidligere Økokrim-sjefer har gjort, og har du noen påvirkning på hvilke saker som slipper gjennom?

– Ja, men det henger sammen med hvilke styringssignaler vi får. Vi vil nok i større grad enn tidligere ta inn saker som kan være litt mindre som ikke vi ville tatt inn før, som er viktige markørsaker. Vi vil også bruke mer ressurser på å bistå økoteamene ute i politidistriktene, og vil – innenfor rammene våre – ta inn saker som vi identifiserer at det er volum på. Men vi må prioritere, og jeg vil være involvert i de prioriteringene, sier Lønseth.

Ung AUF-er

Det var kombinasjonen av det juridiske, det etterforskningsmessige og det samfunnsmessige som gjorde at han søkte på lederjobben i Økokrim.

– At vårt økonomiske system er velfungerende betyr mye for vårt velferdssamfunn, og hvis vi ikke jobber mot økonomisk kriminalitet på en ordentlig måte undergraver vi hele velferdssystemet og det gode samarbeidet vi har i arbeidslivet – i det hele tatt verdier samfunnet vårt er bygget på. Å ivareta verdiene på en god måte innenfor de rammene vi er gitt synes jeg viktig, sier han.

– Der snakker en sann sosialdemokrat?

– Ja, det er ingen hemmelighet hvor jeg hører hjemme politisk. Men det er en tverrpolitisk enighet om disse tingene, påpeker Lønseth.

Han har siden ungdomsårene vært med i Arbeiderpartiet, først som medlem av AUFs studentlag mens han studerte jus på Universitetet i Bergen og deretter har han hatt lokallagslederverv i Arbeiderpartiet, blant annet på Grünerløkka i Oslo. Lønseth var dog ikke aktiv i rikspolitikken før han ble utnevnt som statssekretær under Knut Storberget da han var justisminister.

Fra 2009 til regjeringsskiftet i 2013 var han statssekretær i det som nå heter Justis- og beredskapsdepartementet, både med Storberget og og senere Grete Faremo som statsråd.

– Hvorfor ble du hentet inn som statssekretær?

– Det hadde vel en sammenheng med at jeg var politisk aktiv, og hadde justiserfaring, tror Lønseth.

– Men hvorfor var du på radaren?

– Nei, det må du nesten spørre Knut Storberget om. Han visste sikkert at jeg hadde vært politisk aktiv, og jeg hadde vært litt synlig som statsadvokat også. Jeg hadde en del relativt profilerte saker, det var blant annet en del oppmerksomhet rundt noen krigsforbrytersaker. Og så var jeg leder av statsadvokatforeningen en periode, som sikkert også ga en viss oppmerksomhet. Men hva som konkret fikk ham til å velge meg vet jeg ikke helt, sier han.

Coronasamarbeid

I forbindelse med coronapandemien har Økokrim satset på størrelsesmessig mindre saker enn hva som tidligere er blitt prioritert. De seneste månedene har Økokrim, sammen med Skatteetaten og NAV, satset på å avsløre såkalt coronasvindel, og flere personer er blitt tiltalt for å ha jukset med støtteordningene fra myndighetene.

I slutten av august hadde NAV stanset utbetaling av til sammen rundt 1,3 milliarder kroner, ifølge Aftenposten. Samtidig hadde NAV anmeldt 12 forhold for til sammen 20 millioner kroner. 

Siden midten av mars har staten betalt ut mellom fem og seks milliarder kroner til bedrifter rammet av pandemien.

– Er dette de største utfordringene fremover?

– Det avhenger litt hvordan man vurderer risikobildet fremover, og så kommer det selvsagt an på hvordan pandemien utvikler seg. Men jeg håper selvsagt at vi om en liten stund kommer dit at vi ikke har de spesielle støtteordningene, da vil også de helt spesifikke utfordringene vi har nå forsvinne. Da kan vi fokusere på andre ting, sier Lønseth.

En av årsakene til at han ønsker å fokusere på støtteordningbedrageriene, er at han mener risikoen for svindel mot slike hjelpeordninger er stor. Særlig med tanke på hvor raskt regjeringen måtte innføre dem, og der mange bedrifter innen ulike bransjer endte med å søke om hjelp.

– Da må vi gjøre vår del av jobben. Som spisskompetanseorgan innenfor dette må vi ta en del saker som har en størrelse som vi kanskje ellers ikke ville tatt, påpeker han.

Mindre, men viktige, saker

For mange av svindelsakene er relativt små sammenlignet med hva Økokrim vanligvis håndterer.

– Det er for å vise at vi griper fatt i dette, og at vi jobber tett med kontrolletatene for å forebygge kriminalitet på dette området. Det var noen som sa at når man setter statskassen ut på fortauet på denne måten, vil det være risiko for misbruk. Det synes jeg er en bra spissformulering, sier Lønseth.

– Da er det kanskje en annen type kriminelle dere kommer i kontakt med enn hva Økokrim vanligvis gjør?

– Ja, for så vidt. Men det er næringslivsaktører som begår disse bedrageriene, og det er jo et kjent klientell for oss. Selv om det er mindre aktører enn hva vi vanligvis har befatning med, mener han.

I tillegg til at størrelsen på sakene har endret seg, tror Lønseth også at måten å utføre økonomisk kriminalitet på er annerledes enn før.

– Man har nok fremdeles en del tradisjonell økonomisk kriminalitet, men det endrer seg jo, blant annet på grunn av digitalisering og måten den skjer på. Men at det er blitt mindre økonomisk kriminalitet totalt sett, det tror jeg nok ikke. Det skjer bare på en litt annen måte, sier Økokrim-sjefen.